Det er lenge siden jeg har skrevet i denne nettdagboka. Det er egentlig bra fordi det betyr at jeg har vært i flyt på andre prosjekter. Skrivemodus er jo det jeg driver med for tida både faglig og kreativt. Ikke minst har sommeren med to jobber og sosiale hendelser stilt seg i veien for videre oppdateringer. Siden det har gått litt tid kan jeg absolutt ikke forvente at leserne mine følger med fortsatt. Men for dere som i blant titter innom. Det blir mer skriving i denne dagboka. Ikke hver dag og jeg kan ikke garantere for hvor mye. Men siden jeg fortsatt jobber med Jølsen synes jeg det kan være litt fint å skrive om veien til ferdig avhandling her inne.
I sommer har jeg fått gleden av å dele tiden min mellom oppgaver som omviser, antikvariat og besøkt alt fra slektsgårder til steinsirkler i skogene. Jeg har tusla lange turer, reist. diskutert,badet, skrevet, ledd, lest og vært tante, søster, datter og venn. Alle disse tingene har fungert som ladende batterier og gitt meg sårt tiltrengte nye perspektiver. Resultatet er en skriver som virkelig er klar for høstens utfordringer.
En lang stund har jeg følt at jeg har begynt å ta mer plass i mitt eget liv. Det har gått fra å være tungt til å bli litt lettere hver dag. Jeg liker fortsatt utviklingen og har nå fått rom til å reflektere enda mer over den og kjenne på konsekvensene. Det betyr klarere nei, rettere rygg når det kommer til å uttrykke meningene og enda mer mot til å brette ut det som alltid har vært der, men som jeg til tider har tenkt har vært for lite og dumt til å egentlig telle. Jeg teller virkelig og mine tanker og refleksjoner er like gode og like verdt som andres. Det hender selvsagt at jeg glipper av og til. Men jeg merker at jeg blir mer og mer i stand til å stå for det jeg har av bagasje og ha tillit til at det holder.
I morgen begynner et nytt semester og jeg har tro på denne høsten. Det blir nok tørkedager innimellom. Men også disse er en del av veien frem mot den avhandlingen jeg skal skrive. Jeg gjør det beste jeg kan og skal bruke det jeg har tilegnet meg i praksis. Dermed er det veien som skal bli til mens jeg skriver den og det jeg lærer av gode mennesker, skrivedager, lesetrening og grubling som leder meg på denne læringskurven skal bringe meg frem til målet. Det er kanskje i stegene selve læringen ligger og jeg koser meg på veien!
Ordveven 
Legg igjen en kommentar