Alle som kjenner meg vet at jeg er veldig glad i våren. For mange er den en sølete mellomtid etter vinteren og før sommeren. Og jeg kan forstå det, men den er rett og slett veldig mye mer. Den utviklingen som skjer i naturen blir virkelig illustrert disse månedene. Dere vet hvordan lufta både er mild og skarp på samme tid og du kjenner at veien blir mykere for hver dag. Fuglene har skjønt våren og de synger høyere og høyere. Fargene endres gradvis og opp av tinende og dyvåt jord kommer snøklokker, påskeliljer og senere hvit/blåveis og liljekonvaller. Det er rett og slett skjønt og etter den lange vinteren trenger vi erfaringen av at alt våkner rundt oss
Påsken betyr også mye for meg. Det var tiden vi var sammen på Tufte, mammas påsketre, turer til Grønli, leika , lette etter mammas påskegg( hun lagde kart), leste, skreiv, malte egg og da jeg ble litt større var med på langritt. Jeg fikk denne ene ridetimen i uka, men i påska var det mulig å være med på en lenger ridetur med tilkjørt mat til en rasteplass. Jeg husker fortsatt rolig tølt på favoritthesten min, ledsaget av den glade påskefølelsen.
De siste årene har påsken forandret innhold. Det er fortsatt skauturer, lesing/skriving familietid, god mat og den fine roen. Men det har også vært rollespill, brettspill, bowling og tid med gode venner. Jeg har blitt tante og jeg får lov til å bidra med å skape magi for verdens skjønneste nevø. Denne påska er nå over og jeg har gjort veldig mange av de fine og gode påsketingene. Jeg skulle etter planen ha bypåske, det ble ikke sånn og jeg er glad for det. Jeg er takknemlig for å ha et sted jeg alltid kan få hvile og finne inspirasjon. Ikke minst har jeg fått skrevet master litt utenfor lesesalen.
Selv om årets påske er avsluttet, er ikke våren det. Den fortsetter og vi er heldige som har godt vær. Jeg virkelig nyter de siste dagene før jeg skal vende tilbake mot nord igjen. Det betyr at jeg kan drikke siste rest påskete, med skriveblokka ute i vårsola, mens jeg tar til meg lyset og fargene omkring meg. Livet er ganske fint! Derfor passer det å dele et vårdikt med dere.
Valg ( som det het først)
Jeg velger meg april
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.
Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!
( Bjørnstjerne Bjørnson
1866 )
* Illustrasjonene er fra 1994, 2011 og 2012. )
Ordveven 
Jeg var veldig glad i våren da jeg var yngre. Nå liker jeg den ikke så godt. Full av liv kommer den og lover om noe godt som jeg ikke helt kan begripe, eller liksom vet jeg kommer til å bli skuffet over hvis jeg tar tak i den, eller noe sånt. Nei, jeg vet ikke.
Men påskeferien, den er fin.
Jag gillar våren. Speciellt den ljusgröna delen av våren. När det doftar nytt och man blir varm igen.
Hei Kathleen : Kjempehyggelig å se deg innom. 🙂 Tusen takk for kommentar.
Jeg tror jeg skjønner hva du mener. Det er ikke alltid like enkelt å gripe fatt i det eller forstå det den bærer med seg. Jeg gjør det fordi den ofte gjør meg inspirert og hel på et vis. Etter vinteren med sitt heldekkende teppe, er det virkelig skjønt at ting våkner. Jeg har derimot en svært sterk perfeksjonist i magen og eksamensnerver har preget våren de siste årene for min del.
Men jeg blir likevel alltid glad og oppstemt når våren kommer og den er veldig inspirerende for skriveren i meg også.
Takk for kommentar, Mia. Jeg er veldig enig med deg. Den tiden er så utrolig skjønn og den varmen sitter veldig lenge i meg. Jeg er også glad i alt det grønne og gleder meg. 🙂