Jeg leste artikkelen «Vi vil ikke lenger ha bøker i stua» på sidene til NRK for noen dager siden. Artikkelen tar for seg hvordan det har blitt en motesak å ikke lenger å ha bøker i huset. Deretter fortsetter den med å argumentere for hvordan dette skyldes at bokhylla mistet landskap da en mer minimalistisk stil begynte å gjøre seg gjeldende. Som bokelsker rørte dette selvfølgelig ved en streng i meg, og jeg har tenkt endel på denne artikkelen de påfølgende dagene etter at jeg leste den.
Jeg har alltid ment at et hus skal ha bøker og gjerne i så mange rom som mulig. Gjennom oppveksten har jeg hatt tilgang til velfylte bokhyller hjemme og selvfølgelig besøkte vi jevnlig det lokale biblioteket. Jeg husker at jeg virkelig elsket å gå med mamma i bokhandleren, og dersom jeg var heldig fikk jeg lov til å ta med meg ei bok hjem også. Å sitte sammen med mamma i den vesle stua med hver vår bok, på kjøkkenet til kveldsmaten, eller ute i hagen er gode og kjære minner. Jeg hadde ingen begrensninger på meg: dersom det fantes i hylla, var det bare å lese det. Derfor leste jeg tidlig både mye og variert. Bøkene var en naturlig del av hjemmet vårt, ikke som en motesak, eller en form for dekorasjon, nei som levende og tilgjengelige bruksgjenstander som fylte hodet, fantasien og refleksjonene. Selv da foreldrene mine bygde biblioteket fortsatte bøkene å være spredt i hele huset. Ettersom vi til og med leste på do, lå det også ofte bøker der.
Da jeg skulle velge utdanningsvei endte jeg opp med å gjøre litteraturen til profesjon. Mange spurte om jeg ikke var redd for å ødelegge lesegleden, bli trett av bøker, osv. Det som derimot skjedde var at jeg plutselig fikk satt tankene mine rundt litteratur inn i mønster og rammer. Gradvis ble jeg oppmerksom på hvordan et korpus av tekster, understrømmer og tankegods fungerer og henger sammen. Det var så komplekst at jeg ble redd for faget mitt, og redd for å miste meg selv, men gjennom mastergraden fant jeg tilbake kjernen. Ved å forstå litteraturen, ved å granske dens innerste vesen: oppdaget jeg ut mye mer om hva som bodde i meg selv. Det er dette jeg skal gjøre, det er her jeg skal være! Man blir aldri utlært, og jeg er bare helt ved begynnelsen av min reise, men det det som gjør bøkenes verden sammensatt og viktig. Jeg lærte å se bort fra alt jeg ikke kan og alt jeg tror jeg kan for dårlig, og isteden fokusere på det jeg kan, vet og det jeg skal lære.
Dersom vi tar litteraturen ut av husene og hjemmene frarøver vi noe viktig. Å lese er grunnleggende og fører med seg mye på mange områder i livet. Hvis man ikke ser bøker i oppveksten, hvordan skal man da få vekket denne nysgjerrigheten det er å leite seg frem i ei hylle? Kan et lesebrett gi den samme gleden som å holde i ei konkret bok? Hvordan kan man oppfatte bokluktene gjennom en skjerm? Å lese er mestring, glede og utvikling. Å gå inn i et hjem hvor det er bøker kan fungere som en invitasjon til kontakt og samtale. Nei, jeg slår et slag for papirboka, og jeg håper virkelig at denne artikkelen ikke har rett i sine konklusjoner.
Ordveven 
Hei! Jeg er helt enig med deg, bøker i hjemmet skal synes! Skjønner jo at mye digitaliseres, også tidligere utgivelser, men vi må ikke gjøre det sånn at hele vår identitet flyttes ut av hjemmet og inn i en «sky». Voksne kan vel forholde seg til det men jeg tror at oppvoksende generasjoner taper stort ved at de som barn ikke indirekte påvirkes av bøkenes verden.
Hei. Takk fordi du leser og deler verdifulle tanker. Jeg har også forståelse for digitalisering og at tidene endrer seg, men dette behøver da ikke å utelukke papirboka. Jeg mener den fortsatt har mye å gi, og at det er vår oppgave å bevare og videreføre verdien.
Iiih, så koselig at det snør her inne!
Jeg har også vokst opp i et hus fullt av bøker, og jeg elsker å omgi meg med dem i det daglige, og slik vil jeg at det alltid skal være. Vi som verdsetter litteratur og papir kommer nok aldri til å kaste ut bøkene, samme hva trendeksperter og fremtidsforskere sier, hoho!
Hei og velkommen til vinterblogg. Tusen takk for kommentar. Ja, jeg synes det er trivelig at det snør her inne. Det speiler faktisk hvordan det er utenfor vinduet mitt nå. Herlig at du også er en bokelsker, nei og som jeg sa her om dagen da jeg leste artikkelen så har jeg aldri vært trendy uansett, så derfor er dette helt i takt med hvem jeg er. Hurra for oss bokvenner, som verdsetter og forstår boka. Uansett vet jeg ikke helt hva jeg skulle erstatta bokhyllene med? Heldigvis er ikke det noe jeg trenger å tenke på, heller.
Nettopp, det er så godt å slippe å forholde seg til trender! (Om alle bare hadde gjort og hatt det slik de selv helst ønsket, ville forbruket minket og hyggen økt i dette samfunnet…) Ja, hurra for bøker og bokvenner!
Det er veldig sant, og det ville medføre mindre press. Jeg ser daglig mennesker som stresser for å leve opp til et slags skremmende og slitsomt ideal. Folk har det mye bedre dersom de får være seg, innenfor visse grenser, og få aksept for den de er.
Helt enig med deg, vi trenger papirboka også. Og bokhyller i stua! Jeg synes du har skrevet en veldig god bloggpost om dette. Håper at veldig mange ser den! 🙂 Jeg ønsker deg en riktig god helg!
Hei. Tusen takk. Nå ble jeg veldig glad fordi du synes det. Japp, vi trenger bøkene og bokhyllene. Masse god helg til deg også.