I Reykjavik har de en bokhandel der det bor en katt. Jeg har aldri reist noe sted uten å oppsøke bokhandlere, og da Ágúst viser oss rundt og jeg ser Bókabúð Máls og menningar veit jeg at jeg må tilbake. Det gjør jeg senere og rusler rundt i de fem etasjene, men det jeg finner på egenhånd er antikvariatet Bókin.
Her inne er alt bare helt riktig. Jeg elsker lukta. Da jeg studerte norrøne sagaer ble vi fortalt at denne spesielle duften dannes av at de kjemiske komponentene i papiret brytes ned. Det er vanskelig å beskrive denne blandingen av dufter, men for meg er det nært og gjenkjennelig. At papiret sakte brytes ned er selvfølgelig en forgjengelig tanke, men samtidig er det en del av livet til alle ting, og litteratur speiler livet på alle måter, og derfor er det noe riktig i denne langsomme prosessen.
Jeg så meg rundt i et rom der det tilsynelatende ikke var noe system, men samtidig hadde den eldre mannen bak disken et mildt overblikk der han satt fordypet i samtale med en annen. Av og til er det slik at det som kan fremstå som andres litterære kaos, er fullstendig oversikt for dem som kjenner boksamlinga si. På et tidspunkt kom en ung norsk mann inn med kjæresten. Hun dro i ham og ville helst gå i klesbutikker, forstod jeg. Han spurte mannen bak disken om en spesifikk tittel av Nietzsche, men han svarte at den hadde de ikke inne. Kjæresten var utålmodig og ville ha dem ut av bokhandleren, og jeg hadde lyst til å foreslå at det er lov å splitte opp, for jeg så at han helst ville gjemme seg i de ulike verdenene inne mellom hyllene. Men motstridende fulgte han henne ut i dagen og inn i klesbutikkene, med et langt siste blikk mot det ene hjørnet av bokhandelen der støvet danset i lyset.
Bøkene der inne var på alle nordiske språk, og jeg visste at her måtte jeg tilbake. Alle underlige kroker og merkelige gjenstander var vilkårlige, men samtidig underlig riktige. I min verden liker jeg veldig godt at ikke ting er for organisert og sortert, og tanken på at man selv skal finne svarene ligger i meg. Det er ikke en særlig bibliotekarisk tanke, men jeg liker å tenke det som litteraturvitersk, og det snakker veldig til utforskertrangen min og motviljen mot bokser.
Jeg ble rett og slett glad, brått hadde jeg en følelse av tilhørighet og mening, og det å finne plassen min blant hyllene. Dersom jeg en dag åpner min egen bokhandel eller antikvariat skal det være omtrent slik, men jeg vil også servere gjestene mine god te. Men enn så lenge skal jeg besøke litterære steder der jeg kommer, og finne bøker som får være med hjem.
Spennende og annerledes.Igjen godt og beskrivende skrevet. Jeg ville også vært der med deg
Tusen takk. Skulle gjerne delt opplevelsen med deg. Kanskje neste gang?
Hei! Dette hørtes ut som en spennende bokhandel! Veldig godt beskrevet, jeg kunne nesten se det hele for meg. Og så flott bilde med alle bøkene! Kjempebra! 🙂
Tusen takk for kjempefin kommentar. Betyr mye for meg at du kan se det for deg. Kommer flere bilder de neste dagene, men jeg ville ikke poste alt på samme tid. 🙂
Åh, for et fantastisk sted! Jeg òg elsker lukta av gamle bøker. Når var du på Island?
Takk, ja stedet var nydelig. Nå 3- 6 mai 🙂
Så stemningsfullt! ❤
Tusen takk. Det var kjempefint ❤