Vi kjører den gylne sirkel med egen sjåfør, og det blir en utvidet sirkel ettersom han viser oss mer enn det man vanligvis får. Da jeg spør ham betror vår norske omviser en gyllen regel fra min egen tid i museumsbransjen: man lover aldri noe ekstra, men dersom det skjer er det en bonus.
Og vi er virkelig på tur. Han er en slik guide som trekker seg selv inn og vi se familiemedlemmer og høre om fisking. Og da han viser frem et bilde av de ulike nissene på Island tenker jeg at sirkelen er sluttet. For det hele begynte julen for 1, 5 år siden da Hilde, Ágúst og jeg drøfter islandske juletradisjoner, han forteller oss om Islands 13 jólasveinar og vi utrykket at vi gjerne skulle besøkt Island. Ágúst foreslår at det kan han undersøke, vi tenker at vi bør kanskje drøfte det med sjefen, men man må jo ikke dra selv om man undersøker litt. Men nå er vi her og vi opplever sammen. Jeg kjenner på takknemlighet for å få være her og bli kjent med nettopp disse menneskene.
Da vi rusler i Þingvellir tenker jeg på at vi er i det som var verdens eldste demokratiske parlament. Jeg synes ikke det er rart at nettopp de som kom i landflyktighet fra Norge var opptatt av slikt. Det engelske ordet law er lånt fra det nordiske lagir. Tinget var både lovgivende og dømmende.
Området er en del av ryggen til den midtatlantiske kontinentalplaten. Jeg synes naturen på Island var overveldende og tok plass i meg! Vi spiste fantastisk god suppe ved Gullfoss, og etterpå gikk vi ned til fossen. Da jeg stod nede ved fossen så jeg de besøkende gå opp igjen langs den, og et kort sekund så jeg for meg er lite mørkkledt følge, men den forestillingen varte bare et kort øyeblikk.
Vi kjørte også inn i en gammel død vulkan med utrolige farger, for slikt man kan gjøre på Island dersom man vet hvor. Og hilste på en flokk Islandshester. Jeg tenkte brått på at jeg nå bedre forstår hvor motet og selvstendigheten til disse dyrene som lærte meg ridning kommer fra. Deres vilje, gode hjerte, mot, selvstendighet, vinger og styrke kommer fra tusen år med reinavl. Ifølge Landnåmaboka var den første befolkningen på Island nordmenn i landflyktighet og irske munker, og de brakte med seg husdyra sine, deriblant hester.
På bussturen tilbake igjen tenkte jeg at det jeg har lest og lært ble levende foran meg. Jeg fikk minner til historie og natur, og jeg visste jeg måtte tilbake igjen en dag. Det er ikke alltid jeg har hatt det ønsket når jeg har reist, men her er det rett og slett mye jeg trenger å oppleve. Og jeg vet ikke om det var slik at Islands naturvesen fulgte oss, eller noe annet, men den kvelden krøllet jeg meg sammen i senga mi og skrev på romanen min. Noe hadde løsnet og jeg ville gjerne holde følge med det.
Så fine bilder. Og fint innlegg i det hele tatt som ga meg lyst til å oppleve Island en dag 🙂
Tusen takk. Moro at du fikk lyst til å oppleve Island. Jeg ble i alle fall fanget av denne øya. 🙂