Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘advent’ Category

Tenn lys !
Et lys skal brenne for denne lille jord.
Den blanke himmelstjerne, der vi og alle bor.
Må alle dele håpet så gode ting kan skje.
Må jord og himmel møtes. Et lys er tent for det.

1 søndag i advent

Read Full Post »

Klokken 00:03 i natt vender sola, og dagene blir lengre. Dagen i dag sies å være den korteste og mørkeste dagen i året. Grunnen til dette er at vintersolverv er tiden hvor jorda er i det punktet av sin bane, hvor den nordlige halvkule er lengst unna solen. Noen ganger regnes vintersolverv som den første vinterdagen, mens i andre tradisjoner sies den å markere midtvinteren.

Alle større arbeidsoppgaver skulle være ferdig til solsnudagen 21 desember. Dette gjaldt også baksten. Dersom man var stridig og forsøkte seg på å bake likevel, ville deigen fare i været, fremfor å heve seg slik de normale naturlovene ville oppfordre den til. Ifølge tradisjonene skulle vi ikke arbeide denne dagen med noe som ble dreiet rundt. Grunnen til dette var den utbredte mening om at solen stod stille fra solsnudag og frem til juledagen da den ville stige. Den som for eksempel prøvde seg på å spinne ville ifølge folketroen ende opp med å miste tommelen. Kvernen fikk man ikke røre fordi kvernknurren, en av slektningene til nøkken, satt på den i hele tre dager og dermed stoppet den. Juleølet skulle være brygget innen 22 desember, slik at det ikke kom solverv inn i det.

Det at solen snur er altså knyttet til en rekke elementer i folketroen, og det er helt sikkert flere enn jeg husker her. Dersom noen skulle komme innom og vil dele flere elementer er dere veldig velkomne til det. For meg personlig handler denne dagen om å markere at det går mot lysere tider, og den som gjennomgår en vinter, trenger en påminnelse om at mørket aldri kan vare for bestandig. Jeg husker som barn at Besse minnet meg på hvor mektig det egentlig er at naturen er innordnet slik at den gir oss dette hvert eneste år. Dette er noe jeg tar med meg og derfor går jeg gjennom denne «korte» dagen og mot lyset med takknemlighet.

Read Full Post »

Jeg befinner meg på en mellomstasjon. Du vet tiden etter endt utdanning og før du kommer ut i jobb. Det er umulig å forutsi hvor lenge du må være der, og det er et ambivalent sted å være. Ikke bare medfører det at du må slik jeg har skrevet om før takle avslag på avslag. Du må også håndtere den irrasjonelle frykten som tar stor plass i hodet. Følelsene er ekstra sterke på mellomstasjonen, opp- og nedturene snakker gjennom en ropert som konsentrerer lydene og ordene direkte mot et mål: deg. Anklagene kan fokusere på: Hvorfor valgte du ikke å studere noe mer nyttig? Hvorfor har du ennå ikke jobb? Vurderer du å søke på den stillingen? Er du sikker på at du er kvalifisert? Slik samler de seg til en polyfoni av stemmer som alle sammen har et mål: å få deg til å bli redd og skremt.
Derfor er det et paradoks at jeg ikke er redd i dag. Jeg fant ut at masteroppgaven min nå er søkbar, og isteden for å få et vell av skremmende følelser følte jeg meg bare glad og stolt. Jeg er fortsatt ikke klar for å lese den, og den er på ingen måte perfekt, men den er mitt selvstendige arbeid og den viser at jeg kan og hva jeg er god for. I tillegg nærmer vi oss jul, den langvarige forkjølelsen min var en uskyldig dobbelt virusinfeksjon som nå er iferd med å slippe taket. Jeg har muligheten til å skrive, og når jeg ikke saboterer med å gruble for mye, så gjør jeg det. Jeg går mye tur og koser meg med te og gode bøker. Så livet på mellomstasjonen er også fint. Det er ikke endelig mål, det er selvfølgelig ikke optimalt fordi jeg virkelig ønsker meg jobb, men jeg kan ikke annet enn å si at jeg klarer å holde fokus på at det også er positive ting her jeg er. Jeg søker jo jobber og jeg vet at det kommer når det skal. Å være utholdende, nyte livet og forstå verdien i mellomstasjonen er også en læring og et steg.

Read Full Post »

God jul

 

Jeg ønsker alle som skulle ramle innom god jul. Julen er tradisjonelt stilledager her på bloggen, og det kan det nok bli fare for i år også, siden jeg bruker nettet minimalt i juledagene. Men sånn skal det jo også være når oppgaven ligger på hvil, og tiden nyttes med nære og kjære. Likevel kan det jo dukke opp et innlegg i blant.

Read Full Post »

make

 

I forrige uke var det verdenspremiere på Hobbiten. Vi var der. Jeg har flere meninger om filmen, men siden den er fersk enda og jeg kan risikere lesere som ikke har fått sett den, kommer jeg ikke til å dele spoilere her. Det kan nok hende det vil komme et sånt innlegg litt senere, men da skal det også behørig markeres med at innhold vil bli redegjort for.

Image

 

Image

 

Det var meningen at jeg skulle bruke formiddagen til å skrive på oppgaven min, men jeg var altfor ivrig og giret til å ha hodet der det burde være. Derfor dro jeg ned til Jane og vi bakte lembas. For den som ikke vet det er lembas alvebrød. Det finnes flere oppskrifter, men den vi brukte hadde både honning og kanel i seg. Vi bakte først noen grovere på « sunt mel» som raskt fikk tilnavnet orkebrød. Selvfølgelig måtte vi også ha noen « finere» og disse endte opp veldig gode.

Image Jane viser forståelse for deigen. Det var litt magisk.

Image

 

ImageHer undersøker jeg om den er ferdig.

Image  Her tar jeg ut prøvebrødet aka orkelembas

ImageImage En av de mange drikkepausene. For den som måtte lure så blir man tørst av å bake. Det finnes bare en julebrus og det er grumsebrusen.

Image Jane lager ansikt på » alvebrødet» vårt.

Image Ferdigbakt og fint på fat før vi pakket det sammen.

Image Hva er det med premiere og halve meg på bilder? Her er det like før vi skal reise.

 

 

 

Etter vi hadde spist, kjørte Jane og jeg inn til Oslo. Det ble mye nerdeprat i bilen og sang. Alt i alt var det en fin tur. Vel fremme møtte vi Malin med venner. De var utkledd vsom hobbiter, og ettersom vi alle var sultne endte vi opp med veldig god sushi. Premieren var jo ikke før midnatt, men siden vi er gjeng hvor alle har uglegener var ikke det noe stort problem. Jane var veldig fin alv, og jeg hadde min tykke ullkappe på.

Vi stod utenfor kinoen og gumlet i oss lembas. Av og til lurte jeg på om folkene rundt oss egentlig forstod hva vi hadde med oss. Der utenfor kinoen i desembermørket var det en veldig fin stemning. Noen av oss som hadde et sterkt forhold til Tolkien, mens andre var ferskere. Det var en god følelse av fellesskap og min første virkelige premiere. Fra Nordisk Institutt for Scene og Studio var det elever som var utkledd som ulike karakterer fra filmen. Det stod også en mann oppe på Colosseum og lekte seg med ild.

Image Jeg er ikke helt sikker på hvem hun tekster her, men godt mulig hobbitene våre.

Image Nervene mine er i helspenn. Dette er et av de få kappebildene av meg, siden jeg tok bilder av alle sammen. Men jeg var der, altså.

Image Alvebrødet vårt var også med og syntes aldri å forsvinne. Selv om vi spiste masse. Magi?

 

Image Følgesvennene våre har en rast på ferden.

Image Malin var supertøff. Da jeg skulle ta bilde hoppet en veldig fornøyd linselus inn bak henne. Hvem var han? Vi aner ikke. Men han var i like godt humør som oss alle andre.

Image

 

 

 

 

 

 

 

 

Endelig fikk vi komme inn og se filmen. Jeg har mye godt å si om den. Selvfølgelig også noe kritikk. Men det får plass i et annet innlegg. Det fine og viktige for meg var å få nerdet fra meg sammen med flotte mennesker. Vi var en veldig sliten men fornøyd gjeng som sov over hos Malin. Neste dag spiste vi frokost bestående av alvebrød og klementiner, og kjørte tilslutt Malin til skolen. Jane og jeg benyttet sjansen til å trave litt rundt i Oslo, blant annet fikk vi til et besøk på Black Cat Kaffe & Tehus. Dere som har fulgt bloggen vet kanskje hvor glad jeg er i påsketeen deres. Nå fik jeg med meg tre teer, hvor to er utprøvd. Den siste spares til Jane og jeg skal drikke te sammen, siden hun luktet seg frem til den.

Image

 

Takk for følget folkens, vi gleder oss til avslutningen. Da må vi bake mer lembas. Det var gode dager i utmerket selskap. Jeg er glad for denne muligheten og tida sammen med dere. Jeg må lese boka igjen. Det er den verdt.

 

Image

Image

 

 

 

HPIM0084

Dette skal vi virkelig gjøre igjen.

Read Full Post »

Omtalt bok er et leseeksemplar fra novellesamlingens redaktør.

Jeg fikk i høst et leseeksemplar av antologien Desember, og lovte å skrive en anmeldelse med forbehold om at tilbakemeldingen min fikk være ærlig. Boken består av tekst fra ni ulike skrivere som alle er medlemmer av «Unge Lovende Forfatteres Forening» Gruppen har i tolv år invitert skriveglade til tekstverksted. Tekstene har flere sjangere og alle kan på ulikt vis knyttes til desember. Videre er de ordnet i kategoriene advent, julekvelden, romjul og nyttår.

Bidragsyternes vekslende ferdighetsnivå merkes godt. Det er blant annet gjort flittig bruk av adjektiv og klisjeer. Noen av tekstene bærer også preg av forutsigbarhet, og jeg kunne nok ønske meg å bli noe mer overrasket i lesningen. Når dette er sagt vinner boken på at de ulike tekstene tar for seg et vidt spekter av følelser knyttet til høytiden, og fremstår derfor nyansert i utvalget.
Dette bringer meg til de to tekstene jeg vil fremheve. « En annen jul» er skrevet av antologiens redaktør Gro Jeanette Nilsen. Den tematiserer hvordan et vennskap dannes og utvikles, når to jenter må tilbringe juledager på sykehus. Nilsen klarer troverdig å skildre barnas stemmer og blikk, og det skaper en autentisitet i teksten. I «Julehåpet» beskriver Åshild Hvidsten Langaas det å ha et døende barn. Novellen er sår og direkte i sin fremstilling av det fortellende jegets rolle som pårørende. Vi får sterke beskrivelser av refleksjonene og angsten rundt det utenkelige.
Antologiens målgruppe er familien, der særlig den unge leseren står i sentrum. I så måte kan det kanskje være en fin julegave? Den kan bestilles via ulike nettbokhandlere,eller ved å kontakte «Unge Lovende Forfatteres Forening» direkte. De har en egen nettside her http://www.ulff.com/

Forsideillustrasjon Frøydis Rasmussen.

Forsideillustrasjon Frøydis Rasmussen.

Read Full Post »