Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘barn’ Category

 

Takk for alle bidrag til påskelesningen. Det er slettes ikke for seint å komme med flere forslag og jeg er glad for alle innspill. Her har jeg begynt påskeferien og det begynte kjempeflott med påskelunsj på verdens beste jobb, gode samtaler i solskinnet og bestått andre modul på videreutdanningen. Lørdag dro vi ut til sjøen i godt selskap og jeg blir mer og mer glad i denne byen og gruer meg en smule til å flytte på meg igjen. Vi grillet pølser og etterpå dro vi hjem til Seb og så film. Den øvrige kvelden ble tilbrakt avslappet og rolig i leiligheten med mye te og litt skrivemodus. Sånn man kan gjøre når det er påske og det ikke er noe man nødvendigvis skal rekke dagen etter.

Vi skal selvfølgelig dele en smakebit denne søndagen også. Det er Mari som inviterer oss bokbloggere til å dele et utdrag fra en bok vi leser og vi skal ikke spre spoilere.

I dag deler jeg rett og slett et sitat fra pensum i denne nye modulen. Da jeg studerte litteraturvitenskap leste vi svært mye litteraturteori og masse var tungt og givende og interessant. Dette minner meg litt om denne tiden og videreutdanning får meg stadig til å reflektere over hvor mye jeg savner litteraturvitenskaplig arbeid. Selvfølgelig elsker jeg jobben min, men det er likevel noe med denne tilnærmingen som alltid vil følge meg og forme meg.

Utdraget er fra en artikkel i kompendiet som heter Fagbokas kunst – Om underleggjering i sakprosa for barn.

Også ein god sakprosatekst kan ha evne til å gi oss uventa og originale livsbilete og setje i sving den fabulerande evna vår. Særleg med tanke på slike verknader vil eg bruke eit begrep som det kunstnarlege om det eg er på jakt etter. Det er snakk om ei verknadfull form som oppnår for lesarens sjølvstendige tanke og forestillingkraft.

Jeg ønsker alle en riktig god påske.

kosepensum

Read Full Post »

Dere som har fulgt meg en stund vet at Rita og jeg har holdt på noen år med skriveutfordringer. Denne gangen var hun som kastet ballen til meg og jeg tok imot. Oppgaveteksten kan du lese her. Som dere ser har det gått noen dager siden oppgaven ble utdelt, men ettersom jeg fikk noen tøffe beskjeder i helgen, så klarte jeg ikke å fokusere på lek da. Derfor skriver jeg den ferdig nå isteden.

Da jeg skulle velge en tekst bestemte jeg meg for å tolke oppgaveteksten bokstavelig, og dro derfor ut en vilkårlig bok av hylla. Likevel tok det litt tid ettersom jeg selvfølgelig måtte forsøke å kjenne litt på hva jeg følte rundt den. Det er tross alt en stund siden jeg var åtte og leste Fire Dager Til Fullmåne av Unni Lindell. Siden har den stått i bokhylla mi og ventet på en gjenlesning, og kanskje er tiden inne i sommer?

For det er absolutt en sommerbok. Du vet, for en av de første dagene i ferien, hvor alt er grønt og det føles som ukene foran deg skal vare uendelig lenge. Du har lekt hele dagen, blitt sliten på den gode måten og det skumrer rundt deg mens du bare blir søvnigere. Men du kan ikke sove, ikke helt enda, for du bare må lese boken. Den blir med deg inn på soverommet, og du tenner det lille lyset over sengen din og vet at det ikke gjør noe dersom du blir trett i morgen. Av og til ser du ut vinduet på vesleskauen foran stallen, eller hører på lillesøsters jevne pust, du blar varsomt for å ikke vekke henne, men mesteparten av tiden er du fordypet i fortellingen.

Slik var det i alle fall for meg. Jeg husker at jeg til tider holdt pusten av spenning og tenkte mye på hvordan det måtte være å fly. Sekundært fanget selvfølgelig det mystiske, og tankene om å være en annen enn det man bestandig har trodd at man er. Den støvete småbyen med sine karakterer ble veldig levende, og det triste i historien og det fine kom veldig nært på meg.

Ettersom dette er en stafett, så er selvfølgelig den som ønsker det velkommen til å bli med. Dersom du vil løse oppgaven, er det veldig fint med en link i dette innlegget, slik at Rita og jeg også kan få lese. Hun har nå postet sitt bidrag også.

fire dager

Read Full Post »

http://www.h-avis.no/nyheter/lereren-sier-rett-ut-til-eleven-at-han-aldri-kan-bli-bedre-ordene-gir-gutten-lerdom-for-livet-1.7873751

Hvis du ber et lite barn tegne en gris, vil barnet første gang rable kruseduller. Da skal du si at grisen ble fin. Neste gang barnet tegner, vil det samme skje. Men fortsett å si at grisen ble fin. Uansett. Igjen og igjen. Barnet, og kun barnet, ser sin egen gris hele tiden. Sier du at det ikke ligner en gris, slutter barnet å tegne. Men en vakker dag, hvis barnet har tegnet gris etter gris, stadig oppmuntret og uten grunn til å tvile på seg selv, vil alle kunne se grisen. Og den vil ikke være til å ta feil av

Read Full Post »