Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘barndom’ Category

I går hadde vi en liten vårstorm. Det var mørkt. Vinden og regnet trommet mot taket. Det som alltid overrasker meg er hvor mange som blir frustrert over slikt. Selv elsker jeg det og det minner meg om Besse som ofte stod i det høyeste vinduet på barndomsgården min for å få med seg mest mulig av tordenvær. Jeg er også av den typen og kan gjerne både gå ut og selvfølgelig være innendørs. Og det beste med det er kanskje hvor mye lettere det er å veve ordvever i vårstormene. Håper det blir sånn i natt også.

Her står brownies i ovnen og snart blir det chai med melk og honning til. Kvelden er rolig og jeg skal studere litt før jeg tar meg fri. Det er kort til neste frist, men jeg kan ikke la videreutdanningen få all tiden min heller. Da får jeg heller arbeide litt utover uken. Denne uka er jo ganske kort.

I morgen tar jeg turen på bruktmarked og jeg gleder meg. Det kan tusles og det blir en fin søndagstur. Har ikke de store handleplanene, men det er alltid hyggelig at loppemarkedsesongen er i gang. Det kan hende noen bøker får være med hjem igjen.  Som dere som har slått følge en stund vet, er jeg glad i slikt. 

Ønsker alle en flott kveld og helg.studiemumrikk

Read Full Post »

Dere som har fulgt meg en stund vet at Rita og jeg har holdt på noen år med skriveutfordringer. Denne gangen var hun som kastet ballen til meg og jeg tok imot. Oppgaveteksten kan du lese her. Som dere ser har det gått noen dager siden oppgaven ble utdelt, men ettersom jeg fikk noen tøffe beskjeder i helgen, så klarte jeg ikke å fokusere på lek da. Derfor skriver jeg den ferdig nå isteden.

Da jeg skulle velge en tekst bestemte jeg meg for å tolke oppgaveteksten bokstavelig, og dro derfor ut en vilkårlig bok av hylla. Likevel tok det litt tid ettersom jeg selvfølgelig måtte forsøke å kjenne litt på hva jeg følte rundt den. Det er tross alt en stund siden jeg var åtte og leste Fire Dager Til Fullmåne av Unni Lindell. Siden har den stått i bokhylla mi og ventet på en gjenlesning, og kanskje er tiden inne i sommer?

For det er absolutt en sommerbok. Du vet, for en av de første dagene i ferien, hvor alt er grønt og det føles som ukene foran deg skal vare uendelig lenge. Du har lekt hele dagen, blitt sliten på den gode måten og det skumrer rundt deg mens du bare blir søvnigere. Men du kan ikke sove, ikke helt enda, for du bare må lese boken. Den blir med deg inn på soverommet, og du tenner det lille lyset over sengen din og vet at det ikke gjør noe dersom du blir trett i morgen. Av og til ser du ut vinduet på vesleskauen foran stallen, eller hører på lillesøsters jevne pust, du blar varsomt for å ikke vekke henne, men mesteparten av tiden er du fordypet i fortellingen.

Slik var det i alle fall for meg. Jeg husker at jeg til tider holdt pusten av spenning og tenkte mye på hvordan det måtte være å fly. Sekundært fanget selvfølgelig det mystiske, og tankene om å være en annen enn det man bestandig har trodd at man er. Den støvete småbyen med sine karakterer ble veldig levende, og det triste i historien og det fine kom veldig nært på meg.

Ettersom dette er en stafett, så er selvfølgelig den som ønsker det velkommen til å bli med. Dersom du vil løse oppgaven, er det veldig fint med en link i dette innlegget, slik at Rita og jeg også kan få lese. Hun har nå postet sitt bidrag også.

fire dager

Read Full Post »

Vi har alle våre ting som får oss i ekstra julestemning. Jeg er ikke blant dem som ser mest på fjernsynet, men Karl-Bertil Jonssons julafton er jeg veldig glad i de gangene jeg har mulighet til å få den med meg. Dette er en svensk tegnefilm som ble laget i 1975, og den er bygget på en fortelling fra novellesamlingen Sagor för barn över 18 år som ble skrevet av Tage Danielsson i 1964. Jeg ble kjent med filmen ettersom vi hadde svenske fjernsynskanaler da jeg vokste opp, og derfor kunne følge med. Heldigvis er den også tradisjon på norsk tv, og derfor var det mulig å videreføre dette da vi mistet våre svenske kanaler.

Jeg har ikke lyst til å si veldig mye mer om den, selv om det selvfølgelig er masse jeg kunne skrevet. Dersom du ikke har sett den er det absolutt verdt å gjøre det. Har du gjort det tåler den et gjensyn eller flere.

Read Full Post »

Jeg leste artikkelen «Vi vil ikke lenger ha bøker i stua» på sidene til NRK for noen dager siden. Artikkelen tar for seg hvordan det har blitt en motesak å ikke lenger å ha bøker i huset. Deretter fortsetter den med å argumentere for hvordan dette skyldes at bokhylla mistet landskap da en mer minimalistisk stil begynte å gjøre seg gjeldende. Som bokelsker rørte dette selvfølgelig ved en streng i meg, og jeg har tenkt endel på denne artikkelen de påfølgende dagene etter at jeg leste den.

Jeg har alltid ment at et hus skal ha bøker og gjerne i så mange rom som mulig. Gjennom oppveksten har jeg hatt tilgang til velfylte bokhyller hjemme og selvfølgelig besøkte vi jevnlig det lokale biblioteket. Jeg husker at jeg virkelig elsket å gå med mamma i bokhandleren, og dersom jeg var heldig fikk jeg lov til å ta med meg ei bok hjem også. Å sitte sammen med mamma i den vesle stua med hver vår bok, på kjøkkenet til kveldsmaten, eller ute i hagen er gode og kjære minner. Jeg hadde ingen begrensninger på meg: dersom det fantes i hylla, var det bare å lese det. Derfor leste jeg tidlig både mye og variert. Bøkene var en naturlig del av hjemmet vårt, ikke som en motesak, eller en form for dekorasjon, nei som levende og tilgjengelige bruksgjenstander som fylte hodet, fantasien og refleksjonene. Selv da foreldrene mine bygde biblioteket fortsatte bøkene å være spredt i hele huset. Ettersom vi til og med leste på do, lå det også ofte bøker der.

Da jeg skulle velge utdanningsvei endte jeg opp med å gjøre litteraturen til profesjon. Mange spurte om jeg ikke var redd for å ødelegge lesegleden, bli trett av bøker, osv. Det som derimot skjedde var at jeg plutselig fikk satt tankene mine rundt litteratur inn i mønster og rammer. Gradvis ble jeg oppmerksom på hvordan et korpus av tekster, understrømmer og tankegods fungerer og henger sammen. Det var så komplekst at jeg ble redd for faget mitt, og redd for å miste meg selv, men gjennom mastergraden fant jeg tilbake kjernen. Ved å forstå litteraturen, ved å granske dens innerste vesen: oppdaget jeg ut mye mer om hva som bodde i meg selv. Det er dette jeg skal gjøre, det er her jeg skal være! Man blir aldri utlært, og jeg er bare helt ved begynnelsen av min reise, men det det som gjør bøkenes verden sammensatt og viktig. Jeg lærte å se bort fra alt jeg ikke kan og alt jeg tror jeg kan for dårlig, og isteden fokusere på det jeg kan, vet og det jeg skal lære.

Dersom vi tar litteraturen ut av husene og hjemmene frarøver vi noe viktig. Å lese er grunnleggende og fører med seg mye på mange områder i livet. Hvis man ikke ser bøker i oppveksten, hvordan skal man da få vekket denne nysgjerrigheten det er å leite seg frem i ei hylle? Kan et lesebrett gi den samme gleden som å holde i ei konkret bok? Hvordan kan man oppfatte bokluktene gjennom en skjerm? Å lese er mestring, glede og utvikling. Å gå inn i et hjem hvor det er bøker kan fungere som en invitasjon til kontakt og samtale. Nei, jeg slår et slag for papirboka, og jeg håper virkelig at denne artikkelen ikke har rett i sine konklusjoner.

Read Full Post »

Jeg har alltid vært opptatt av eventyr, og som ganske ung så jeg filmatiseringen av Den Siste Enhjørningen sammen med tremenningen min. Den var og er veldig magisk for en unge, og langt senere fant jeg ut at den bygger på novellen The Last Unicorn av Peter Beagle. Han er en god på skrive litt underlige fantastiske historier. Jeg har lest flere av fortellingene hans i samlingen The Fantasy Worlds Of Peter Beagle.

Den siste enhjørningen handler om en svært gammel enhjørning som lever i en syrinskog. En dag kan en sommerfugl fortelle henne at hun er den siste av sine som eksisterer. En demonisk skapning kalt Red Bull har jaget alle de andre til verdens ende. Vår modige vandrer drar ut på en farefull reise for å bringe dem tilbake igjen.

Det er en veldig fin historie, og jeg husker som barn at jeg ble redd for «oksedemonen», og fulgte enhjørningene med stor innlevelse. Det som er interessant med denne fortellingen er at alle jeg har snakket med som så denne da de var barn, selv om de ikke nødvendigvis husker alt fra filmen, (noe jeg heller ikke gjorde. Jeg har sett den igjen i voksen alder, og altså lest novellen) tar denne historien med seg. Den er altså ikke lett å glemme.

Read Full Post »