Hvem skal trøste Knøttet?

Som dere vet og har lest flere ganger er jeg utrolig glad i Tove Janssons verden. Boken om Knøttet leste jeg for første gang som ganske ung. Boken ble første gang utgitt i 1960.  Den ble også  filmatisert i 1980 og det er Kine Hellebust som synger den norske versjonen. Den er virkelig verdt å se, enten det er et gjensyn, om du kjenner boka eller ikke. Jeg hører denne i dag som et gjensyn mens jeg drikker te og skriver eksamen og selvfølgelig deler jeg den med dere.

 

 

 

Ettersom vi liker orignalversjoner også:

 

 

 

 

l

Reklame

Read Full Post »

Fuglene synger i regnet

I går hadde vi en liten vårstorm. Det var mørkt. Vinden og regnet trommet mot taket. Det som alltid overrasker meg er hvor mange som blir frustrert over slikt. Selv elsker jeg det og det minner meg om Besse som ofte stod i det høyeste vinduet på barndomsgården min for å få med seg mest mulig av tordenvær. Jeg er også av den typen og kan gjerne både gå ut og selvfølgelig være innendørs. Og det beste med det er kanskje hvor mye lettere det er å veve ordvever i vårstormene. Håper det blir sånn i natt også.

Her står brownies i ovnen og snart blir det chai med melk og honning til. Kvelden er rolig og jeg skal studere litt før jeg tar meg fri. Det er kort til neste frist, men jeg kan ikke la videreutdanningen få all tiden min heller. Da får jeg heller arbeide litt utover uken. Denne uka er jo ganske kort.

I morgen tar jeg turen på bruktmarked og jeg gleder meg. Det kan tusles og det blir en fin søndagstur. Har ikke de store handleplanene, men det er alltid hyggelig at loppemarkedsesongen er i gang. Det kan hende noen bøker får være med hjem igjen.  Som dere som har slått følge en stund vet, er jeg glad i slikt. 

Ønsker alle en flott kveld og helg.

Read Full Post »

Bursdagsgave på tastaturet

 

 

Jeg visste jo at jeg hadde verdens beste jobb og kollegaer allerede. Jeg fikk bursdagsklemmer  og fikk vite at jeg fikk stå på fødelsdagstavla selv om jeg var på det andre biblioteket på tirsdag.

Det var likevel veldig uventet å komme til kontoret og finne en presang på tastaturet:

 

Dersom du titter innom her (jeg vet ikke om du er en leser), takk nok en gang. Jeg lette etter deg for å gi deg en klem, men kunne ikke se deg i dag. Du gjorde meg veldig glad.

Read Full Post »

I dag er det verdens bokdag

Som jeg lovet her skal jeg også i år skrive noen ord på bokdagen som jo er i dag. Verdens bokdag (egentlig Verdens bok- og opphavsrettsdag.) ble vedtatt i 1995. I Norge har vi markert denne dagen siden 1997. Målsetningen med dagen i dag er å sette fokus på bokens rolle i samfunnet, som uttrykksform, språklig, kulturelt, dannende, utdannende og som kommunikasjonsform. Det er også forfatterens opphavsrett til egne verk som står i sentrum.

Bokdagens opphav er en spansk tradisjon fra Catalonia. 23 april feirer man Sankt Georg, den kristne helgenen og dragedreperen. I høymiddelalderen hadde folket fra Catalonia en poesikonkurranse der de dyktigste poetene fremførte dikt. Senere har det vært vanlig å gi vekk bøker denne dagen og det har jeg gjort de to siste årene på bokdagen. Kanskje vil du leite frem en skatt fra dine egne hyller som kan glede noen ekstra?

Jeg håper du som titter innom gjør noe litterært i dag. Selv skal jeg ta med meg pensumboka Jakten på fortellinger: Barne- og ungdomslitteratur på tvers av medier og finne  et sted hvor de kan servere meg god kake og te.

Dersom du titter innom. Hvordan har du tenkt å markere bokdagen? Og hva leser du i dag?  I alle fall: gratulerer med dagen.

Read Full Post »

De første smakebitene på elevformidling

Her  og her  snakket jeg litt om hvordan jeg kunne øke elevenes formidlerglede. Siden jeg begynte her har jeg hatt klokkertro på at selv om mine anbefalinger er viktige, så er deres egne anbefalinger til hverandre av større betydning. Det å dele erfaringer, utvikle leseglede, snakke om bøker og selvfølgelig å finne metoder som hjelper dem til å ville diskutere selv er hele tiden en prosess jeg lærer mer om. For å gjøre dette er det selvfølgelig grunnleggende å bruke all sin kreativitet. Noe vil feile, mens andre måter vil føre frem.

Jeg har testet ut denne metoden på begge skoler og resultatet er kanskje ikke enormt, men så har det vært påske og flere av dem som tok med lapper har ennå ikke lest ferdig. Derfor gleder det er bibliotekarhjerte at noen få lapper har dukket frem blant bøkene våre. Dette er selvfølgelig frivillig, men jeg håper jo at mange får lyst til å dele og at det medfører mer leseglede og utlån.

Read Full Post »

Elevene mine får mulighet til å være litteraturformidlere

Siden jeg begynte som skolebibliotekar har jeg vært hellig overbevist om at selv om min rolle som formidler er viktig, så er det like viktig å aktivt kartlegge metoder som kan få elevene til å anbefale og veilede hverandre. Det de leser, sprer og snakker om blir ofte utlånt.

Dere husker kanskje at jeg jeg skrev om dette i posten: elevene mine er formidlere og spurte dere til råds. Rektor velsignet forslaget og i dag har vi testet ut det første organiserte anbefalingssystemet. Takk for hjelpen til dere som bidro.

Det passet bra å bruke denne fra Tordivelen flyr i skumringen av Maria Gripe. Jeg liker at den henvender seg direkte til leseren:

Nå er det spennende om det virker og ikke minst hva de skriver. Vi kontrollerer selvfølgelig  alle lapper nøye før vi setter på plass igjen.

Kjære deg som låner.

Du er velkommen til å ta med deg en Post-it- lapp og skrive hva du tenker om boka etter at du har lest. Det er fullstendig lov å mene hva man selv vil. Klistre den inni eller på boka. Etter at du har innlevert vil vi sette boka på plass og andre kan kanskje bli inspirert av deg til å låne nettopp denne boka.

Takk for hjelp.

Med beste hilsen bibliotekaren.

 

Andre forslag til hvordan vi kan stimulere elevenes formidlerglede er velkommen og jeg arbeider også med noen andre muligheter. Viktig å understreke at dette er frivillig. Ingen må skrive om bøkene, men alle som ønsker  får lov.

 

Read Full Post »

En smakebit på en søndag:Når du minst venter det

 

Ettersom det er vinterferie må jeg innrømme at jeg ennå ikke har begynt veldig aktivt på pensum. Her er det vårvinter, rikt fugleliv og sol og derfor er det fristende å tilbringe dagene på tur og tiden sammen med familie og tantebarn. Men når kveldene kommer tenner vi i ovnen og lager te og jeg setter meg ned med primærverkene.

Selvfølgelig betyr det at jeg blir med på Maris  En smakebit på søndag i kveld også. Regelen er å dele et utdrag fra ei bok og selvfølgelig ikke spoile noe. Så da passer det jo godt å dele noe fra pensum modul to som heter – fortelleteknikker, egenart og estetikk og denne gangen går det på ungdomslitteratur, noe jeg selvfølgelig synes er ekstra gøy.

Jeg gjør det enkelt og velger rett og slett et utdrag fra den boka jeg leser for øyeblikket. Når du minst venter det av Mahmona Khan er den tredje boka i en serie om en jentegjeng fra Groruddalen. Alle tre finnes i biblioteket mitt, men jeg hadde ikke lest dem fra før av selv. Utdraget denne gangen er fra side 119:

Da Charlotte kom til bevissthet, lå hun fastklemt mellom setet og rattet. Hun kjente noe vått mellom fingrene da hun tok seg til hodet. Lukten av blod gjorde henne kvalm. Charlotte trakk pusten dypt for å ikke få panikk. Hun var skadet og måtte komme seg ut av bilen for å skaffe hjelp. Da hun forsøkte å lirke seg løs, begynte bilen å gynge og lage ekle skrapelyder. Hun stivnet og prøvde å se gjennom det som føltes som en tykk tåke. Bilen hang halvveis over kaikanten. Den minste bevegelse kunne få den til å tippe. Hun skrek etter hjelp mens hun forsiktig løsnet bilbeltet.

Read Full Post »

Om dagen er hun bibliotekar, i februarmørket flittig student

 

 

Denne videreutdanningen fyller et savn jeg hadde under utdannelsen min. Litteraturvitenskap er fantastisk og jeg elsket det, men jeg lengtet etter mer om barne- og ungdomslitteratur. Vi satte faktisk selv opp et fag i fantastisk ungdomslitteratur da vi gikk der og det var herlig. Likevel er jeg glad for muligheten til å gå dypere og selv om det er travelt er det uendelig verdifullt.

Målet er å bli en bedre bibliotekar som enda videre enn i dag kan formidle leseglede og veilede lesere til riktig bok og hele tiden åpne opp nye verdener som jeg har skrevet om før. Dette er store mål og alt kommer ikke med det samme. Men jeg lærer og etterstreber og den beste måten å gjøre det på er på gulvet i mine bibliotek og her om kveldene med pensum og de forelesningen vi har.

Og det skader heller ikke motivasjonen at det fortsatt er blodappelsinsesong.

Read Full Post »

Elevene mine er formidlere

 

Som dere som følger med vet så har jeg hatt en bloggspalte fra i sommer hvor jeg har delt funn i biblioteket. På skolebibliotek er det ofte færre skatter å finne enn fylkesbibliotek, men det har likevel dukket opp noen selv om det er en stund siden sist.

I dag ryddet jeg i bøkene og tilfeldigvis slo jeg opp i den ene boken fordi det var noe jeg undret meg over og fant følgende lapp:

Noen av de tingene som gjør en bibliotekar gira er formidling. Ikke bare det hun selv utfører, men også de gangene hun opplever at elevene gjør det. Og dette er faktisk formidling i praksis og det kan igjen bidra til at denne boka blir utlånt videre. Jeg flyttet den selvfølgelig frem i biblioteket og flytta lappen til fremsida.

Og da slo det meg. Dette kan kanskje utnyttes. Jeg har lenge tenkt på å henge små lapper rundt i biblioteket med omtaler av noen av bøkene. Sånt man kan finne i enkelte bokhandlere. Bare noen små linjer om hvorfor denne boka er leseverdig og anbefales. Problemet med dette hos oss er at i motsetning til i butikkene har vi en eller to eksemplarer av hver bok og det vil være stor utbytting av lappene ettersom bøkene lånes vekk. Jeg kan ikke følge opp godt nok siden jeg veksler mellom to skoler.

Så hva om jeg legger ut Post-it lapper på utlånsdisken sammen med en lapp hvor jeg for eksempel kan lime inn introen til Tordivelen flyr i skumringen av Maria Gripe:

Og legge til en lignende tekst som denne i fullfart:

Kjære deg som låner.

Du er velkommen til å ta med deg en Post-it- lapp og skrive hva du tenker om boka etter at du har lest. Det er fullstendig lov å mene hva man selv vil. Klistre den inni eller på boka. Etter at du har innlevert vil vi sette boka på plass og andre kan kanskje bli inspirert av deg til å låne nettopp denne boka.

Takk for hjelp.

Med beste hilsen bibliotekaren.

Jeg må påpeke at dette ikke er bestemt eller diskutert med noen (jeg ville aldri kjørt mitt eget løp uten å be om lov først.)  og det er heller ikke sikkert at tanken er god.  Det er mange fallgruver. Men kanskje det er noe å foreslå? Du som titter innom må gjerne dele innspill her om du ønsker. Er dette noe å gå videre med eller er jeg på villspor?

Det som uansett er fantastisk er at i dag så jeg mine elever og lånere som formidlere i praksis og ingenting kan glede et bibliotekarhjerte mer. Som jeg har skrevet mange ganger: Jeg føler meg heldig og takknemlig som har verdens beste ungdommer.

Read Full Post »

Om å skape lesekraft

Det er alltid mine egne skriveprosjekt som blir lagt bort ettersom jeg jobber fullt og har valgt å fortsette med studier. Jeg vet at jeg har tid ettersom det er mitt ansvar å strukturere min tid, men det evige spørsmålet er: har jeg nok tid? Vil jeg kunne gjennomføre godt nok til at dette er verdt det?

Jobben min kommer selvfølgelig først og jeg elsker den og slik må det være, men nå skal jeg også ha energi til å fokusere på videreutdanning, samt kanskje muligens snuse på bokprosjektet som om dagen bare hviler. For det selvfølgelig en del å sette seg inn i og man kan være sliten etter en lang arbeidsdag og da ønske å fokusere på helt andre ting.

Men så sitter man med en forelesning om tilrettelagt litteratur og blir helt gira fordi foreleseren sier følgende. Og her siterer jeg fritt og alle rettigheter tilhører barnebokinstituttet:

(…) Mennesket er perfekt og at dersom et menneske ikke kan lese boka, er det boka det er noe galt med. Vi må da lage nye bøker som disse folka kan lese. De snakker om bokkraft når man finner den riktige boka som kan åpne en hel verden. (…)

Dette er viktigere for meg enn noe annet og betyr mer enn drømmen jeg har hatt så lenge jeg kan huske om forfatterskap. Igjen blir jeg ydmyk og takknemlig for mulighetene i all denne kunnskapen og jeg vet at jeg er med på å skape noe varig gjennom jobben jeg gjør. Noe som kan så dypt i ungdommene og få dem til å søke dypere i tekst. Derfor blir det absolutt verdt det og jeg rydder tid til å utvide min kunnskap og til å gå dypere på de stiene jeg var valgt.

Og jeg vet at jeg er på riktig hylle og at jeg ønsker å bruke hele livet mitt på å koble rett leser og riktig bok.

 

Read Full Post »