Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Bloggutfordring’ Category

 

Takk for alle bidrag til påskelesningen. Det er slettes ikke for seint å komme med flere forslag og jeg er glad for alle innspill. Her har jeg begynt påskeferien og det begynte kjempeflott med påskelunsj på verdens beste jobb, gode samtaler i solskinnet og bestått andre modul på videreutdanningen. Lørdag dro vi ut til sjøen i godt selskap og jeg blir mer og mer glad i denne byen og gruer meg en smule til å flytte på meg igjen. Vi grillet pølser og etterpå dro vi hjem til Seb og så film. Den øvrige kvelden ble tilbrakt avslappet og rolig i leiligheten med mye te og litt skrivemodus. Sånn man kan gjøre når det er påske og det ikke er noe man nødvendigvis skal rekke dagen etter.

Vi skal selvfølgelig dele en smakebit denne søndagen også. Det er Mari som inviterer oss bokbloggere til å dele et utdrag fra en bok vi leser og vi skal ikke spre spoilere.

I dag deler jeg rett og slett et sitat fra pensum i denne nye modulen. Da jeg studerte litteraturvitenskap leste vi svært mye litteraturteori og masse var tungt og givende og interessant. Dette minner meg litt om denne tiden og videreutdanning får meg stadig til å reflektere over hvor mye jeg savner litteraturvitenskaplig arbeid. Selvfølgelig elsker jeg jobben min, men det er likevel noe med denne tilnærmingen som alltid vil følge meg og forme meg.

Utdraget er fra en artikkel i kompendiet som heter Fagbokas kunst – Om underleggjering i sakprosa for barn.

Også ein god sakprosatekst kan ha evne til å gi oss uventa og originale livsbilete og setje i sving den fabulerande evna vår. Særleg med tanke på slike verknader vil eg bruke eit begrep som det kunstnarlege om det eg er på jakt etter. Det er snakk om ei verknadfull form som oppnår for lesarens sjølvstendige tanke og forestillingkraft.

Jeg ønsker alle en riktig god påske.

kosepensum

Read Full Post »

 

Ettersom det er vinterferie må jeg innrømme at jeg ennå ikke har begynt veldig aktivt på pensum. Her er det vårvinter, rikt fugleliv og sol og derfor er det fristende å tilbringe dagene på tur og tiden sammen med familie og tantebarn. Men når kveldene kommer tenner vi i ovnen og lager te og jeg setter meg ned med primærverkene.

Selvfølgelig betyr det at jeg blir med på Maris  En smakebit på søndag i kveld også. Regelen er å dele et utdrag fra ei bok og selvfølgelig ikke spoile noe. Så da passer det jo godt å dele noe fra pensum modul to som heter – fortelleteknikker, egenart og estetikk og denne gangen går det på ungdomslitteratur, noe jeg selvfølgelig synes er ekstra gøy.

Jeg gjør det enkelt og velger rett og slett et utdrag fra den boka jeg leser for øyeblikket. Når du minst venter det av Mahmona Khan er den tredje boka i en serie om en jentegjeng fra Groruddalen. Alle tre finnes i biblioteket mitt, men jeg hadde ikke lest dem fra før av selv. Utdraget denne gangen er fra side 119:

når du minst

Da Charlotte kom til bevissthet, lå hun fastklemt mellom setet og rattet. Hun kjente noe vått mellom fingrene da hun tok seg til hodet. Lukten av blod gjorde henne kvalm. Charlotte trakk pusten dypt for å ikke få panikk. Hun var skadet og måtte komme seg ut av bilen for å skaffe hjelp. Da hun forsøkte å lirke seg løs, begynte bilen å gynge og lage ekle skrapelyder. Hun stivnet og prøvde å se gjennom det som føltes som en tykk tåke. Bilen hang halvveis over kaikanten. Den minste bevegelse kunne få den til å tippe. Hun skrek etter hjelp mens hun forsiktig løsnet bilbeltet.

Read Full Post »

Jeg begynner jo i ny jobb som ungdombibliotekar og en av oppgavene mine blir å kjøpe inn bøker. Selvfølgelig finner jeg inspirasjon fra mange steder, men så foreslo noen i dag at du kan jo prøve ut bloggen. Jeg vet den får mange besøk hver dag, selv om ikke kommentatorfeltet alltid er like aktivt. Nå er det heller ikke viktig for med meg mange kommentarer, selv om jeg blir veldig glad for alle som gir lyd fra seg. men dersom du skulle være innom og har lyst er du velkommen til å hjelpe. Anbefal gjerne gode bøker i aldersgruppen 13 – 16. Hva liker ungdommer du kjenner å lese? Hvilken ungdomsbøker liker du selv? Jeg er veldig takknemlig for alle råd, og selv om jeg selvfølgelig hverken kan eller kommer til å kjøpe alle, så vil jeg likevel ta med meg inspirasjonen videre i jobben min. På forhånd mange takk. tordivus

Read Full Post »

 

Det er sommer og svært varmt og jeg har fått en skriveutfordring. Vi begynte med disse oppgavene i fjorsommer. Fordi jeg har ferdigskrevet masteroppgaven min i mellomtiden, har disse oppgavene fått hvile litt, men Rita har foreslått en ny oppgave, og utlysningsteksten kan du lese her.
Da jeg skulle velge en juletekst som har gjort veldig stort inntrykk på meg slo særlig en spesiell meg med det samme. Karens jul er en novelle som er skrevet av Amalie Skram og nok godt kjent for de fleste. Den ble publisert første gang i julenummeret til den danske avisen Politikken i 1855. Fortellingen handler om den unge moren Karen, som ikke har fast jobb eller husvære. Hun bor i et skur på havnen og blir funnet av en politimann. Han vil først ha henne ut, men aksepterer tilslutt at hun skal få bo der over julen. Imidlertid blir det et kraftig væromslag, og mor og barn blir funnet sammen. De har frosset i hjel. Etter helligdagene blir skuret revet fordi det ikke skal huse flere hjemløse og fattige.
Jeg vet ikke hvor gammel jeg var første gangen jeg leste Karens Jul, men jeg husker at rettferdighetssansen og medfølelsen min ble vekket med det samme. Historien gav sterke og levende bilder i hodet mitt og jeg reflekterte over at folk faktisk dør på denne måten. Senere ble tanken på hvor mye noe så tilfeldig som hvilken familie og omgivelser du er født inn i, likevel kan ha så mye å si dominerende når jeg tenkte tilbake på eller leste novellen på nytt. Urettferdighetene og skjevfordelingen av ressurser og den sterke kritikken novellen bærer i seg gjør at jeg vil fortsette å berøres av den.

Read Full Post »

 

 

Siden jeg er rastløs, sykemeldt, dopet på antibiotika og har lungebetennelse, har jeg blitt litt villere og galere enn normalt. Dermed dro jeg Rita med meg på en skriveutfordring. Heldigvis var Rita med på notene og vi skulle skrive et dikt på fem minutter, ikke redigere og bruke et ord vi gav hverandre i begges tekst. Mitt ord var platespiller og hennes var forelskelse. Vi lot så klart ikke det være rom for redigering og, dette er mitt bidrag fem minutter seinere.

*

Du påstår jeg har blitt stygg
tar stjernene fra blikket mitt
fester dem på himmelen

jeg famler etter dem
de er uendelig langt borte
du hånler og forteller

at om de virkelig var himmellegemer

ville de hvilt over meg
og var de planeter
ville de blitt bolig for oss begge

men i deg er eksisterer kun fravær av forelskelse
derfor er de stivnet til livløse masser
av eggehvite og sukker
pisket sammen
tvunget ned i halsen til de blir bølgende brekninger

alt som er igjen er rytmiske smell fra containerne
kan ikke engang overdøves av platespilleren

den trigger låter
ennå ikke skrevet ned
på papirstrimler
duppende i ølglasset
mellom sneipene og de skjeve hjørnene
av et halvt hus

Read Full Post »

Fortell meg ikke løgner
om oppstandelse

jeg har vugget for mange hender i søvn

sett lysene svinne
som fyrtårn i bruk for siste gang

Ikke mess om gjenforening

det er evigheter siden støvet
ble virvlende partikler og beinstykker

fortell meg sannheten
utrust meg

til å la fotografiene oppløses i strømmene
når min tur kommer

Read Full Post »

 

 

Jeg har forsøkt å revidere den ene bloggutfordringteksten. Vi snakker altså om den fra dag fem. Jeg er fortsatt ikke enig med meg selv om jeg i det hele tatt får til å rime. Jeg leser det fortsatt som en svak tekst. Men i alle fall mulig hakket bedre enn den var. Siden jeg allerede har postet ut den timinutters utgaven, er terskelen hos meg lavere og jeg deler dermed også den reviderte utgaven.

 

Mørketall

 

Du pukker på at jeg er negativ
vil at jeg skal komme ut og frem
gi slipp på alle molefonkne tanker
øke min livsglede og driv

Det er ikke opp til deg
å bestemme over eller definere meg
jeg er ikke et enkelt skip å styre
selv om du har din fulle hyre
med å legge meg til kai

alle spiller gitar piano eller bass
ja, alt som fører til samklang
jeg har unngått alt det der på trass
selv om jeg i blant kunne tenke meg
å være med dere i samgang

en stund kan jeg nok bli bli, men en
landstryker stryker alltid ut igjen
komplekse landskap, ytre kompass
rusker i hodet, alt knaker på plass.

 

Jeg kommer til å poste revideringene mine, mest som en post- utfordring. Mest for å fortsette å presse meg selv til å dele hele veien, ikke stenge meg for mye inne, i det innerste skriverommet. Jeg ser på det som et sunnhetstegn å gjøre det.

Read Full Post »

Rita har allerede oppsummert bloggutfordringen glimrende. Da er jeg nødt til å følge opp. Når man begynner noe, bør man jo avslutte. Jeg fikk en link til bloggen hennes og det pleier jeg å få når det er noe hun vil dele med det samme. Jeg forventet derimot ikke at det denne gangen skulle handle om meg. Heldigvis handlet det ikke bare om meg, men om oss begge. Og siden hun vet jeg er for sta til å si nei til en utfordring, selv en jeg i utgangpunktet er litt engstelig for, var bloggutfordringen et faktum.

Jeg er en litt splittet person, for jeg bruker mye spontanskrift. Men det er ikke ofte jeg lar andre lese denne spontanskrifta. I alle fall ikke i diktform, siden dikt er en av mine svakeste sjangere. Dette har jeg pekt uutførlig på i gamle innlegg. Men i alle fall nå skulle det diktes, det skulle diktes spontant og på ti minutter. For den som aldri har forsøkt. Ti minutter er ikke lenge å skrive noe på og man er nødt til å bare la fingrene løpe, redigere rekker man kanskje på et minutt. Tittel kunne jeg drite i, rydde var uaktuelt. Det fantes ikke tid i det hele tatt.

Jeg er en person som veldig gjerne vil gjennomjobbe noe før jeg slipper det fra meg og nå kunne jeg ikke det. Dermed føltes det som jeg slapp de som leste direkte inn i skisseboka mi. Inn i det rommet som stort sett er forbeholdt de tekstene vi alle skriver, men som faller gjennom. De som er øvelsetekstene, de mange svake vi stryker eller fjerner helt. Nå kunne jeg ikke bare skrive noe nytt, eller ta med meg den ene mulig gode setningen. Det har vært frustrerende. Det har vært tøft.

Men jeg har gjort det. Jeg har gjennomført. Det er jeg stolt av. Tekstene er som de er og de får stå som det enn så lenge. Beviset på da jeg gikk over mine egne overbevisninger og grenser. Det var lærerikt og jeg synes alle tilbakemeldingene, både heiende og konstruktive har vært og er gode på veien. Jeg lover å besvare de jeg ikke har sett på enda.

Jeg bør si litt om Rita også. Jeg beundrer hvor lett du gjør dette. Hvor naturlig det virker som det er for deg å dele tekstene dine spontant. Og hvor ulike de arbeidene du har gjort er og har vært. Takk for følget og fordi du har fått oss begge til å strekke oss. Lykke til med Kristin.

Les Ritas tanker her

http://rexy.webkonsept.com/blog/2013/06/oppsummering-av-bloggutfordringen.html

Read Full Post »

 

 

Hei. Siste dag, nå skal dere ( og jeg) slippe mer timinutters tortur. I dag kan vi fastslå at jeg ikke kan skrive på rim og i alle fall ikke på ti minutter. Men jeg synes jeg er tøff som forsøkte i alle fall. Så får dere tilgi svak tekst og dårlige rim(forsøk) Poenget her er å kaste seg på dypt vann og det står jeg inne for å ha gjort. Jeg kommer nok til å slippe en oppsummerende bloggpost, siden jeg har gjort meg noen tanker. Men den kommer ikke med det samme, jeg må få grubla litt over hele opplevelsen. Rita har akseptert at postene kan fjernes og revideres på, etter søndag, så får vi se hva jeg velger å gjøre. Men takk for følget i alle fall. Takk til Rita, som har dratt meg ut av komfortsonen og røsket i meg

*

Alle spiller gitar piano eller bass
ja, alt som fører til samklang
jeg har unngått alt det der på trass
selv om jeg i blant kunne tenke meg
å være med dere i samgang

du plukker på at jeg er negativ
vil at jeg skal komme ut og frem
Gi slipp på alle molefonkne tanker
øke livsglede og driv
 
Men det er ikke opp til deg
å bestemme over eller definere meg
jeg er ikke et enkelt skip å styre
selv om du har din fulle hyre
med å legge meg til kai

Read Full Post »

Tankene er som
tusen uforløste tordenvær
på den lumreste dagen

de presser mot hodet

det er jeg som har grublet dem frem
men uansvarlig nok bosatt meg for langt nord

ingenting slipper helt ut
fluene vet det der de

surrer mot glasset
presser seg mot lyset
for i denne byen
smeller det sjeldent

Read Full Post »

Older Posts »