Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘bootscamp’ Category

Jeg kommer fra jobb og har gjort meg klar til modul fire og pensum, men det som strømmer frem er min egen fortelling. Den er hverken strømlinjeformet eller enkel. Ord, setninger og plott er stappfulle av fallgruver og når jeg sammenligner med dem som har fått det til. De kjære bøkene som jeg leser og har lest, er de  nok til å få meg til å snu ved brua der vannet slår over morkne planker? Og klisjeene stabler seg opp linje for linje. Og det verste er det usynlige, det jeg ikke ser, selv om jeg ville oppfattet det i andres arbeider. Tegnet på at du har fordypet deg for lenge i din egen tekst.

Likevel er det noe der som driver meg videre. Jeg veit jeg er i stand til å redigere. Det som ramler kan repareres, restaureres og i blant erstattes helt.  Fundamentet som råtner på bokstaver, kan byttes ut og et sted mellom tredje og femte utkast kan det bare bli stødige.

Dersom jeg er tålmodig og har utholdenhet nok kan jeg i alle fall bare utvikle meg. Ingen kan love meg noe. Det finnes ingen garantier og det er ingenting som tilsier at jeg skal få det til. Men dersom man gir seg kommer ingen dannelse. Om jeg snur nå vil kanskje veien bli lettere, men det gjør meg ikke lykkeligere. For jeg er aldri så hel og samtidig så nær ved å gå i stykker som når jeg skriver.

Jeg fortsetter fordi jeg når all tvil blir skjøvet unna stoler på fortellingene.

Read Full Post »

 

teori

 

Denne videreutdanningen fyller et savn jeg hadde under utdannelsen min. Litteraturvitenskap er fantastisk og jeg elsket det, men jeg lengtet etter mer om barne- og ungdomslitteratur. Vi satte faktisk selv opp et fag i fantastisk ungdomslitteratur da vi gikk der og det var herlig. Likevel er jeg glad for muligheten til å gå dypere og selv om det er travelt er det uendelig verdifullt.

Målet er å bli en bedre bibliotekar som enda videre enn i dag kan formidle leseglede og veilede lesere til riktig bok og hele tiden åpne opp nye verdener som jeg har skrevet om før. Dette er store mål og alt kommer ikke med det samme. Men jeg lærer og etterstreber og den beste måten å gjøre det på er på gulvet i mine bibliotek og her om kveldene med pensum og de forelesningen vi har.

Og det skader heller ikke motivasjonen at det fortsatt er blodappelsinsesong.

Read Full Post »

Takk for gode innspill både her og på facebook. Det er fortsatt ikke for seint å foreslå gode ungdomsbøker. Jeg begynner å bli mer kjent med min egen boksamling og selvfølgelig bestiller jeg også derfor mer aktivt. Ungdommene medvirker også og bruker forslagsboka aktivt. Interessant er det også å se hva de ønsker seg og at det i blant sammenfaller med bøker jeg alt har bestilt.

Høsten har virkelig kommet og i dag da jeg gikk hjem i duskregnet etter å ha katalogisert bøker fikk jeg for første gang på en stund skikkelig lyst til å skrive selv. Utkastet mitt har hvilt mens jeg har tvilt og fokusert på å komme inn i jobben og bli kjent i den nye byen min. Ja, jeg trives og elsker leiligheten min med den vesle hagen og plommetreet og det er fortsatt masse å lære arbeidsmessig. Men det er noe i meg som likevel drar seg løs og rister i meg. Fikk også en vekker i dag med dette sitatet:

Don’t get it right, just get it written.

James Thurber

Og det er sant, viktig og likevel skremmende vanskelig. Hvordan vet man dersom man ikke fullfører? Nei, det er slettes ikke sikkert det går eller at jeg har det som skal til for å takle det. Tross alt: er det likevel mye bedre å våge seg ut i ord, enn å undertrykke den trangen som presser seg frem. Det er folk med autoritet som har sagt både nei og ja til mindre og større av mine tekstarbeider.

Vi faller gjennom alle sammen og veien til en potensiell utgivelse vil være brolagt med avslag. Dekket med dører som voktes av dørvakter du skjelver av respekt for. For dersom de sier at du ikke får komme inn, de som virkelig kan så må det være en sannhet i det. Likevel kan den som begynner på bunnen bare bli flinkere. Kjernen i hvorfor jeg skriver er absolutt mest for min egen skyld. Om dette er helt sant og du er fullstendig ærlig nå, sier stemmen i bakhodet, hvorfor skriver du ikke da? Hvorfor stopper du opp og har uendelige grublinger over om du skal skrive og om du skal skrive.

Kanskje sannheten ikke er så ensidig. Kanskje ligger den et sted mellom at skrivedrømmen har vært her så lenge jeg kan huske og samtidig realiteten i møte med den faglige siden av litteratur. Alt jeg har lest, tolket og forstått gjennom utdannelsen min, i diskusjon med venner og i møter med de som faktisk har fått det til: forfatterne. Jeg vet jeg kan lese, tolke og forstå tekst. Når alt annet skrelles til side så står det igjen: dette har jeg lært og dette kan jeg gjøre! Derfor er det å skrive ferdig boken å bevege seg på glatt is, fordi ingenting er sikkert. Jeg er bibliotekar og jeg er litteraturviter og jeg er menneske og dette er ting jeg vet om og som står. Alt utenfor er tildekket og jeg kan ikke se lenger enn de tomme arkene som fortsatt er tomme så lenge jeg ikke våger å skrive mer. Likevel kan jeg ikke slå meg til ro med dette og det er noe inni meg som stadig dytter på.

Nå er det snart høstferie. Jeg lover ingenting, men jeg har i alle fall fortsatt ordene og de er mine og  jeg skriver for min egen del. Da er jeg tro mot meg selv og tro mot det jeg alltid har villet. Og uansett så får jeg jobbe som bibliotekar og med litteratur og det er stort og skjønt i seg selv.

Read Full Post »

Det er lørdag og jeg grubler litt over dører som lukkes og vinduer som åpnes. For noen måneder siden var jeg trett av å sende søknad på søknad og lei meg for at jeg ikke skulle tilbake til hovedgaarden denne sommeren. Nå står jeg på flyttefot og skal få jobbe på bibliotek. Det er veldig rart og hyggelig hvordan alt etter en lang tid som søker bare faller på plass. Selvfølgelig er det masse å lære og utfordrende, men samtidig føles det veldig riktig, dannende og interessant.

I dag kommer ei venninne over for elgtaco og hun skal ha med seg tegnesaker, så da får vi mulighet til å være litt kunstnere sammen. Jeg har tenkt å skrive, altså, ikke tegne. Ellers blir det nok noen kopper te også. Trivelig blir det uansett.
Nå får jeg komme meg i sving her. Ønsker alle en finfin lørdag.

Read Full Post »

I dag har jeg vasket, det er ikke det at rengjøring er det morsomste jeg vet, men nødvendig er det. Ikke minst er det veldig deilig å krølle seg sammen med en kopp te og kjenne at det er reint og luftig rundt deg. Jeg har offisielt tatt juleferie. Fra før av har jeg skrevet om jobbrefleksjoner og søknadsprosesser . Det betyr ikke at jeg ikke skal lese annonser i jula, heller ikke at jeg ikke skal søke på eventuelle aktuelle stillinger med korte frister, men det som kan utsettes vil bli utsatt. Jeg merker bare at jeg trenger å puste litt uten å få avslag på avslag, og derfor vil jeg bruke julen med venner og familie, bare for å kunne få alt det andre på avstand.

Det går mot jul, og først og fremst er det takknemlighet som fyller meg. Glede over vennene mine som står der fjellstøtt, og vet jeg gir dem det samme. En skjønn familie, og verdens beste katt som følger interessert med på skriving og jobbleiting. Jeg vet jeg er heldig, og da må alt det andre bare falle på plass. Jeg er nødt til å fokusere på det isteden for å drukne i bekymringene, den andre siden som skriker like høyt om hvor jeg skal gå eller hva jeg skal gjøre dersom jeg ikke får jobb. Det dreier seg om å tenke langsiktig. Det er lov å ramle litt sammen ved hvert avslag. Det er helt naturlig, men jeg må reise meg slik at jeg kan gå videre. For et sted der ute er jobben, og før eller senere skal jeg lande den. Det satser jeg på og arbeider mot, så kjære, 2015, velkommen skal du være. Jeg har tro på at det skal bli et år som gir jobb og med skriving og givende erfaringer, men først og fremst så skal vi feire jul og få resten av 2014 vel i havn.

Read Full Post »

Jeg befinner meg på en mellomstasjon. Du vet tiden etter endt utdanning og før du kommer ut i jobb. Det er umulig å forutsi hvor lenge du må være der, og det er et ambivalent sted å være. Ikke bare medfører det at du må slik jeg har skrevet om før takle avslag på avslag. Du må også håndtere den irrasjonelle frykten som tar stor plass i hodet. Følelsene er ekstra sterke på mellomstasjonen, opp- og nedturene snakker gjennom en ropert som konsentrerer lydene og ordene direkte mot et mål: deg. Anklagene kan fokusere på: Hvorfor valgte du ikke å studere noe mer nyttig? Hvorfor har du ennå ikke jobb? Vurderer du å søke på den stillingen? Er du sikker på at du er kvalifisert? Slik samler de seg til en polyfoni av stemmer som alle sammen har et mål: å få deg til å bli redd og skremt.
Derfor er det et paradoks at jeg ikke er redd i dag. Jeg fant ut at masteroppgaven min nå er søkbar, og isteden for å få et vell av skremmende følelser følte jeg meg bare glad og stolt. Jeg er fortsatt ikke klar for å lese den, og den er på ingen måte perfekt, men den er mitt selvstendige arbeid og den viser at jeg kan og hva jeg er god for. I tillegg nærmer vi oss jul, den langvarige forkjølelsen min var en uskyldig dobbelt virusinfeksjon som nå er iferd med å slippe taket. Jeg har muligheten til å skrive, og når jeg ikke saboterer med å gruble for mye, så gjør jeg det. Jeg går mye tur og koser meg med te og gode bøker. Så livet på mellomstasjonen er også fint. Det er ikke endelig mål, det er selvfølgelig ikke optimalt fordi jeg virkelig ønsker meg jobb, men jeg kan ikke annet enn å si at jeg klarer å holde fokus på at det også er positive ting her jeg er. Jeg søker jo jobber og jeg vet at det kommer når det skal. Å være utholdende, nyte livet og forstå verdien i mellomstasjonen er også en læring og et steg.

Read Full Post »

Jag hugger i sten
Men jag tror att jag sakta börjar se en kontur
Några armar och ben
Jag jobbar mig inåt så jag ser en figur

Read Full Post »

Older Posts »