Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘diller’ Category

I dag har jeg vært på høstkurset til Norsk Barnebokforum. (IBBY) Turneen retter seg mot oss som av ulike grunner har litteratur som fagområde og er en kjemperessurs som bidrar til å rette fokus mot bøker du kanskje ikke ville tenkt på ellers. Noen av ungdomsbøkene vi så har jeg jo allerede kjøpt inn, mens andre absolutt skal på plass. Svært mange fabelaktige ungdomsbøker ble presentert og jeg gleder meg om mulig enda mer til studiene.

Det var også moro at hun som presenterte ungdomsbøkene hadde bakgrunn fra litteraturvitenskap. Fremlegget var nyansert, informativt og utdannende. Under lunsj og kakepause var samtalene rundt oss interessante og spisset og det var fint å føle på et felleskap hvor det er andre rundt deg som jobber med litteratur. Vi skolebibliotekarer er jo ofte aleine i stillingen vår og har ganske få andre vi kan lufte tanker og fag med. Jeg er jo heldig i så måte som har en venn, tidligere medstudent og nå kollega (på annet sted.) i verdens beste, Ellinor. Det var også interessant å få med seg hvordan bibliotekene er organisert på andre skoler og forskjeller og likheter med oss.

Etter gildet kjente jeg ut at jeg var sulten og spiste kinamat i byen før jeg busset hjem. I et vindu fant jeg denne ugla. Selvfølgelig gikk tanken automatisk til Twin Peaks:

owls

Nå skal jeg slappe av med ei kanne te, epler og faktisk da jeg satt på busssen fikk jeg lyst til å skrive litt. Det er noe med dette mørket som trigger skrivelysten. Ønsker deg som måtte titte innom en flott kveld.

Read Full Post »

Takket være Maria har jeg fått en ny skrivebok til jul. Jeg skriver naturligvis en god del på datamaskin, men den beste måten å skrive på er fortsatt papir. Denne vakre boka inneholder sitater fra Austens forfatterskap, og har linjeinndeling slik at det er enkelt å skrive i den. Da jeg bladde i den i går fant jeg ut at noen av linjene går på kryss. Jeg forstod ikke helt hvorfor til jeg googlet det, og fant ut at «kryssskriving» var vanlig for å utnytte plassen godt nok, ettersom brevpapir var dyrt. Her kan du lese mer om denne praksisen.

Jeg vet at flere av Jane Austens brev er bevart, men jeg har ikke lest noen av dem, og kan derfor ikke verifisere hvor utbredt bruken av dette var for henne. Likevel er det noen omtaler av denne skriveboka som har lest brevene hennes, og som påpeker at hun gjorde det jevnlig.

Dette blir altså den neste skriveboka jeg begynner på og min følgesvenn inn i 2015.

jane

Read Full Post »

De som kjenner meg vet hører jeg på mye og variert musikk. Ofte er det slik at har en tendens til å fordype meg mer i tekst enn jeg gjør i melodier. Venner har påpekt dette, men sannheten er jo at jeg kan mye mer om tekst enn musikk, og selv om jeg vet hva jeg synes er flott og liker, kan jeg ikke mene noen teknisk om det. Da blir tekst og grubling over dette min dille og fordypning. Derfor blir jeg også veldig glad de gangene jeg hører en god tekstlinje eller en måte å bruke tekst på som slår i magen, snakker til meg, eller får meg til å tenke. Mentalt samler jeg på gode sangsitater, og ofte drar jeg ordene frem i situasjoner, hvor jeg trenger dem. Hva som gjør en sang god er jo subjektivt, men slik er det jo med all tekst. Jeg tror også det er derfor jeg hørte mye på musikk under masterskrivingen, og gjør det nå mens jeg jobber på romanutkastet. Det er en av måtene jeg finner styrke, tro og oppmuntring til å gå videre. Når musikken gir noe universelt, men likevel konkret nok til å bistå i denne særlige hendelsen.

Av og til når jeg hører på bestemte musikeres produksjoner gjør jeg noen oppdagelser. De får meg selvfølgelig til å gruble ekstra, og nerden i meg jubler virkelig. Det er interessant å legge merke til hvordan nye låter som får en form for gjennombrudd, kan ha tekstbiter fra tidligere sanger som er mindre kjent. Ofte er det også slik at de kommer bedre til sin rett i den nye konteksten. Lurer på om gjenbruket er med vilje, eller om det er bare slik at disse tekstbrokkene, kverner i hodet til låtskriveren, og bare vil være med i den nye teksten. Jeg har jo selv slike tekstbiter som dukker opp, og som jeg ikke vet hvordan jeg skal benytte meg av. I blant kapitulerer jeg og gir dem plass i en tekst, men det virker ikke som de hører riktig hjemme der, og noen ganger får jeg dem til å passe bedre i en helt annen kontekst. Andre ganger jeg jeg ikke til å bruke dem videre i det hele tatt, og de bare flyter som puslespillbrikker i hodeesken, og venter på at jeg en dag muligens får lyst og inspirasjon til å pusle dem sammen.

Read Full Post »