Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Glede’ Category

Som jeg lovet her skal jeg også i år skrive noen ord på bokdagen som jo er i dag. Verdens bokdag (egentlig Verdens bok- og opphavsrettsdag.) ble vedtatt i 1995. I Norge har vi markert denne dagen siden 1997. Målsetningen med dagen i dag er å sette fokus på bokens rolle i samfunnet, som uttrykksform, språklig, kulturelt, dannende, utdannende og som kommunikasjonsform. Det er også forfatterens opphavsrett til egne verk som står i sentrum.

Bokdagens opphav er en spansk tradisjon fra Catalonia. 23 april feirer man Sankt Georg, den kristne helgenen og dragedreperen. I høymiddelalderen hadde folket fra Catalonia en poesikonkurranse der de dyktigste poetene fremførte dikt. Senere har det vært vanlig å gi vekk bøker denne dagen og det har jeg gjort de to siste årene på bokdagen. Kanskje vil du leite frem en skatt fra dine egne hyller som kan glede noen ekstra?

Jeg håper du som titter innom gjør noe litterært i dag. Selv skal jeg ta med meg pensumboka Jakten på fortellinger: Barne- og ungdomslitteratur på tvers av medier og finne  et sted hvor de kan servere meg god kake og te.

Dersom du titter innom. Hvordan har du tenkt å markere bokdagen? Og hva leser du i dag?  I alle fall: gratulerer med dagen.svøm

Reklamer

Read Full Post »

Dere som har fulgt med en stund vet at jeg har vært gjennom en langvarig og frustrerende tid som jobbsøker. Det kan være lurt å lese dette innlegget, for å skjønne sammenhengen mellom teksten her og tittel. For nå har det jammen løst seg.

Jeg begynte å søke etter å ha sluttet for sesongen ved Ulefos hovedgaard i september, og har siden kjempet meg frem ute i arbeidsjungelen. Det har vært en krevende og interessant reise, som til tider har føltes som man aldri kommer seg ut fra mellomstasjonen Imidlertid har jeg vært klar over at markedet er trangt, og med en mastergrad i litteraturvitenskap må du arbeide en stund for å komme i jobb. Det er slik det er.

I dag fikk jeg tilbud om å begynne som bibliotekar ved Varden og Breidablikk ungdomskoler, og selvfølgelig takket jeg med glede ja. Det blir spennende å ta fatt på, og det betyr at de neste månedene innebærer opplæring på mine nye arbeidsplasser og selvfølgelig finne et sted å bo i Sandefjord. Min egentlige oppstart er i august.  Jeg er glad og fornøyd med tanke på at det endelig har ordnet seg, og ser frem til interessante og nye utfordringer. Særlig hyggelig er det selvfølgelig at stillingen innebærer litteratur og formidling.

I dag rullet ikke steinen ned, den vaklet noen dager etter fredagens jobbintervju, men så ble den ble liggende og nå hviler den stødig.

Read Full Post »

Takket være Maria har jeg fått en ny skrivebok til jul. Jeg skriver naturligvis en god del på datamaskin, men den beste måten å skrive på er fortsatt papir. Denne vakre boka inneholder sitater fra Austens forfatterskap, og har linjeinndeling slik at det er enkelt å skrive i den. Da jeg bladde i den i går fant jeg ut at noen av linjene går på kryss. Jeg forstod ikke helt hvorfor til jeg googlet det, og fant ut at «kryssskriving» var vanlig for å utnytte plassen godt nok, ettersom brevpapir var dyrt. Her kan du lese mer om denne praksisen.

Jeg vet at flere av Jane Austens brev er bevart, men jeg har ikke lest noen av dem, og kan derfor ikke verifisere hvor utbredt bruken av dette var for henne. Likevel er det noen omtaler av denne skriveboka som har lest brevene hennes, og som påpeker at hun gjorde det jevnlig.

Dette blir altså den neste skriveboka jeg begynner på og min følgesvenn inn i 2015.

jane

Read Full Post »

I sommer hadde jeg en omvisning med en gjest som utmerket seg. Det er mange slike i løpet av en sesong, men denne ble med meg fordi han berørte meg på en ekstra sterk måte. Jeg vet ikke navnet hans, men han dro rundt med hunden sin, stoppet, spiste, sov og reiste videre når det kjentes riktig. Det var noe med denne mannen og reisemåten som gav meg en underlig følelse av forståelse og slektskap. Ettersom vi selvfølgelig har omvisninger uavhengig av antall gjester ble det han og jeg som tuslet runden.

Det finnes mange gode omvisninger, men de beste i mine øyne er de som blir en dialog der begge parter gir og samtidig utfordrer den andre. Min leksjon begynte da jeg forklarte at vi ikke bare har tilbakeført godset slik det var for tohundre år siden, men bevart spor etter epoker og menneskene som har bodd her. Da kan vi vise at dette har vært et levende hjem som er preget av ulike folk. For å illustrere dette trakk jeg spesielt frem en hendelse. I 1961 brant det i huset, og da måtte de slenge ut gjenstander raskt for at de ikke skulle gå tapt. Under opprydningen fant man igjen en krydderoppsats og denne var knust. Den daværende husfruen samlet opp skårene fra hagen, og restaurerte oppsatsen varsomt. Gjesten min fortalte at i Japan er det vanlig at dersom noe ble ødelagt så blir det ikke kastet om det ikke er helt nødvendig. Isteden bøter de på skaden så godt de kan, eller lar merkene være der om det er hensiktsmessig. De tror at det som er ødelagt har en historie, og at denne gjør gjenstanden vakrere enn den var opprinnelig. Det kalles Wabi-sabi.

Det som fikk meg til å mimre om dette i dag var at jeg var med på å pynte juletreet. Normalt gjør vi det lille julaften, men av ulike årsaker var vi nødt til å fremskynde det. På treet henger det hvert år ei julekule. Det er ei gammel kule, og det har gått et lite skår av den en eller annen gang. Vi vet ikke hvordan det skjedde, men den er likevel vakker sammen med resten av pynten. Det er ingen automatikk at noe brukbart skal skrotes fordi det har gått et skår i det, at et vindu fra 1860 nødvendigvis må ut selv om det trekker litt fra det, eller at vi kaster julekula vår selv om den ikke er hel.

Kanskje er det slik at vi kan være litt redde for det som synes å være ødelagt, at vi ikke alltid vil vedkjenne oss det? Likevel kan vi trekke lærdom av sprekkene og sårene når vi greier å se verdien og skjønnheten bak dem. Det skapes historier hele tiden. De utvikles og utvides, og i blant når to historier krysser hverandre, kan det føre til ny innsikt og forståelse.

Read Full Post »

Jeg var i byen i dag, og som alltid blir jeg rørt av julestemningen, men veldig sliten av de store menneskemengdene. Særlig ettersom jeg fortsatt er en smule slapp etter virusinfeksjonen. Derfor er det godt å komme hjem igjen. Arbeidspulten min er rotete, men det er orden i tankene. Det håper jeg i alle fall. Jeg er klar for skriveøkt med klementiner og peppermyntete.

Hver gang jeg er i byen stopper jeg opp utenfor den samme butikken. Det er ikke fordi det er noe der jeg skal kjøpe, den er egentlig ganske uinteressant. Nei, jeg hadde en opplevelse utenfor, i fjor omtrent på denne tida. Da var det en dame som åpnet en bok mot meg, og mumlet noe veldig lavt, før hun hastet videre. Jeg rakk ikke å summe meg. Magisk og merkelig på samme tid. Det var en vakker liten bok som så ut som en slags religiøs skrift, og siden det virket som hun slo opp på en bestemt side, fremstod det hele som en planlagt og bevisst handling.

Jeg har ofte tenkt på hva som egentlig hendte den dagen. Selvfølgelig velger jeg å se det som en velsignelse, en mektig hendelse, som jeg ikke skal forstå til fulle. Hvorfor jeg ble velsignet, av hvem, eller hvordan kan jeg selvfølgelig ikke gi noe fullgodt svar på. Kanskje er det ikke nødvendig at jeg vet, så lenge jeg er åpen for erfaringen. I alle fall får jeg denne underlige fornemmelsen av å være endel av noe som er utenfor min forstand og verden når jeg tenker tilbake. Det tar jeg i mot med takknemlighet.

Read Full Post »

Vinden rusker i de gamle vindusrutene. Jeg ser stjernene over heia, mens roen senker seg i huset. I dag har Jane, Malin og jeg sett den avslutningen av Hobbiten. Fra før av skrev jeg om da vi var på verdenspremiere i fjor og oppskriften på lembas. Jeg skal ikke røpe mange detaljer fra selve filmen i år, men jeg står fortsatt for at jeg synes de presser boka en smule for mye ved å lage tre filmer. De kunne klart seg med en eller to. Jeg tror det ville gjort helheten bedre også. Boka er jo ikke særlig tykk i seg selv. Likevel er det stas ettersom Tolkiens forfatterskap betyr mye for meg, og har gjort det lenge.

Ellers var det noen sterke og gode øyeblikk som også fikk frem tårer og noen jeg selvfølgelig ikke synes var like gode. Jeg er spent på diskutere den med andre i alle fall. Etter filmen gikk vi ut og spiste helt nydelig indisk mat. Vi ble veldig mette, men jeg fikk så klart plass til te også.

Nå har jeg laget en kopp Earl Grey og skal spise litt klementiner til dessert. De har stein i seg, og er derfor mest sannsynlig blitt bestøvet fra et sitrontre, som de må ha stått i nærheten av. Ellers tenkte jeg å få til litt skrivemodus ettersom jeg er inspirert og har fått skrevet minimalt denne helga. Mentalt har jeg tatt juleferie, og det er egentlig ganske fint å være i julemodus, bistå med de ulike juleforberedelsene og ellers tusle tur, lese og lytte til musikk. Det har vært en veldig fin dag, og jeg håper den er opptakten som setter standard for denne julen.

Read Full Post »

Det er langt mellom venner.
Mellom venner står mange bekjentskaper
og mye snakk.
Venner ligger som små lysende stuer
langt borte i fjellmørket.
Du kan ikke ta feil av dem.

(Kolbein Falkeid)

Read Full Post »

Older Posts »