Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Grønne vingepiller’ Category

Jeg kommer fra jobb og har gjort meg klar til modul fire og pensum, men det som strømmer frem er min egen fortelling. Den er hverken strømlinjeformet eller enkel. Ord, setninger og plott er stappfulle av fallgruver og når jeg sammenligner med dem som har fått det til. De kjære bøkene som jeg leser og har lest, er de  nok til å få meg til å snu ved brua der vannet slår over morkne planker? Og klisjeene stabler seg opp linje for linje. Og det verste er det usynlige, det jeg ikke ser, selv om jeg ville oppfattet det i andres arbeider. Tegnet på at du har fordypet deg for lenge i din egen tekst.

Likevel er det noe der som driver meg videre. Jeg veit jeg er i stand til å redigere. Det som ramler kan repareres, restaureres og i blant erstattes helt.  Fundamentet som råtner på bokstaver, kan byttes ut og et sted mellom tredje og femte utkast kan det bare bli stødige.

Dersom jeg er tålmodig og har utholdenhet nok kan jeg i alle fall bare utvikle meg. Ingen kan love meg noe. Det finnes ingen garantier og det er ingenting som tilsier at jeg skal få det til. Men dersom man gir seg kommer ingen dannelse. Om jeg snur nå vil kanskje veien bli lettere, men det gjør meg ikke lykkeligere. For jeg er aldri så hel og samtidig så nær ved å gå i stykker som når jeg skriver.

Jeg fortsetter fordi jeg når all tvil blir skjøvet unna stoler på fortellingene.

Read Full Post »

Sorgene legg seg yver meg
og klemmer meg ned i ei varm boslege.
Lat meg likevel røra på meg,
prøva kreftene, letta på torvone –
lat meg gjera som tordivelen
når han ein vårdag grev seg ut or mykdungen.

(Olav H. Hauge)

Read Full Post »

Dere som har fulgt meg en stund vet at Rita og jeg har holdt på noen år med skriveutfordringer. Denne gangen var hun som kastet ballen til meg og jeg tok imot. Oppgaveteksten kan du lese her. Som dere ser har det gått noen dager siden oppgaven ble utdelt, men ettersom jeg fikk noen tøffe beskjeder i helgen, så klarte jeg ikke å fokusere på lek da. Derfor skriver jeg den ferdig nå isteden.

Da jeg skulle velge en tekst bestemte jeg meg for å tolke oppgaveteksten bokstavelig, og dro derfor ut en vilkårlig bok av hylla. Likevel tok det litt tid ettersom jeg selvfølgelig måtte forsøke å kjenne litt på hva jeg følte rundt den. Det er tross alt en stund siden jeg var åtte og leste Fire Dager Til Fullmåne av Unni Lindell. Siden har den stått i bokhylla mi og ventet på en gjenlesning, og kanskje er tiden inne i sommer?

For det er absolutt en sommerbok. Du vet, for en av de første dagene i ferien, hvor alt er grønt og det føles som ukene foran deg skal vare uendelig lenge. Du har lekt hele dagen, blitt sliten på den gode måten og det skumrer rundt deg mens du bare blir søvnigere. Men du kan ikke sove, ikke helt enda, for du bare må lese boken. Den blir med deg inn på soverommet, og du tenner det lille lyset over sengen din og vet at det ikke gjør noe dersom du blir trett i morgen. Av og til ser du ut vinduet på vesleskauen foran stallen, eller hører på lillesøsters jevne pust, du blar varsomt for å ikke vekke henne, men mesteparten av tiden er du fordypet i fortellingen.

Slik var det i alle fall for meg. Jeg husker at jeg til tider holdt pusten av spenning og tenkte mye på hvordan det måtte være å fly. Sekundært fanget selvfølgelig det mystiske, og tankene om å være en annen enn det man bestandig har trodd at man er. Den støvete småbyen med sine karakterer ble veldig levende, og det triste i historien og det fine kom veldig nært på meg.

Ettersom dette er en stafett, så er selvfølgelig den som ønsker det velkommen til å bli med. Dersom du vil løse oppgaven, er det veldig fint med en link i dette innlegget, slik at Rita og jeg også kan få lese. Hun har nå postet sitt bidrag også.

fire dager

Read Full Post »