Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Halldis Moren Vesaas’ Category

I går hadde Ibsen bursdag, og i dag er det verdens poesidag. Man begynte å markere denne i 1999, og formålet med denne dagen er å sette fokus på lesing, skriving, publisering og forståelse for poesi rundt hele verden. Det som er noe av utfordringen med diktet er å fortelle mye med få ord, og det kan romme både det dypt personlige og allmenne på samme tid.

Her feires dagen ute i hagen med en kopp te i vårsola. Selvfølgelig er det dikt som leses, og jeg har plukket frem en av de lyrikerne jeg er mest glad i. Derfor er det Halldis Moren Vesaas sine «Dikt i samling» som får en gjenlesning. Skulle du finne veien innom her, gratulerer med dagen. Husk å være lydhør for det poetiske i dag. Bruk gjerne tiden til å dele, skrive og eller rett og slett lese poesi.

Eg kviskrar ditt namn
Eg kviskrar ditt namn i den store natt.
Det er alt eg eig.
Det er alt det lys eg veit om i natt,
eg tenner det no, ditt namn, ditt namn.
Men natta er mørk som før.
Mitt sinn er ein loge avdi du er til
– er til, men er ikkje her –
og blodet ein blome, heit og still,
utsprungen fullt i natt
til fåfengt å ange, for ingen.
Ustanselig gir eg, berre med at at eg er ,
mitt sinns lys, mitt blods eld
til natta aleine.
Men natta er kald som før
(Halldis Moren Vesaas)

samling

Read Full Post »

Barn, ikkje le av den fuglen
Som flaksar så hjelpelaust av stad
Vinden har skilt han frå dei andre
Som flyg over havet i ei jamn, tett rad

Vinden valde ut denne eine
Og kasta han ut av den usynlege lei
Som fuglar av hans slag plar følgje
Han er ikkje lenger ein av dei

Sin eigen veg må han finne
Eller – om han trøytnar om litt
Gi tapt, la seg falle, gå under
Slik går det desse einsame titt

Det mørknar vidt over havet
Ei frostnatt kvesser sine jarn
Ein fugl flyg einsam under stjerner
Ikkje gråt for den fuglen, barn ~

Halldis Moren Vesaas

Read Full Post »

 

Du går fram til mi inste grind,
og eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

 

Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som gjalt oss to.
Anten vi møttest tidt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.

 

Står du der ikkje ein dag eg kjem
felle det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt på at der bur du.

 

Så lenge eg veit du vil koma i blant
som no over knastande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.

Read Full Post »

Ellinor og Per Esben * tagget* meg i et en poetkjede for en tid tilbake og jeg har rett og slett ikke svart.

Utfordringen var å nevne tre favorittpoeter og så vise til et verk av dem som jeg setter høyt. Etterpå skal jeg oppfordre fem andre til å fortsette

Jeg er treg og distré og derfor har jeg stoppet kjeden.

Men i alle fall: her er lista mi.

1.

Halldis Moren Vesaas ; Samlede dikt

Hva kan jeg si om henne?

Jeg har alltid kjent til henne. Diktene hennes har fulgt meg fra barnsbein av og gjør det fortsatt. Å lese henne en fantastisk vårkveld på trammen heime er minner som står sterkt for meg.

Hun skriver om livet og med innsikt. Hun får tekstene til å fremstå vakre og i blant har hun poeng som virkelig gir meg gåsehud. Jeg nikker enig og tenker at * jammen sånn er det jo, du har helt rett*

Og hun kan leses aktivt gjennom ulike faser i livet! Hun har gjennom sine dikt ikke bare observert men også forstått.

Og dette kommer utrolig vakkert frem!

2.

André Bjerke – samlete dikt.

Bjerke er en ordkunstner og når favorittskalder skal frem må han virkelig få sin plass. Han får til alt fra nonsens – og morodikt til dikt med mening og ettertanke. Og han har en lengsel i mange av tekstene sine som jeg opplever som et sterkt vemod.

Denne vekslingen i tekstene og samtidig den fantastiske kontrollen han har over ordene har jeg alltid ønsket meg. Det gjør at jeg stadig vender tilbake til å lese ham.

Jeg synes det var vanskelig å trekke frem en spesiell samling siden jeg synes alt bør leses og velger derfor samlete dikt her også.

3.

Henrik Ibsen dikt – dikt i utvalg

De fleste veit at han skrev drama, men dette skal ikke handle om hans drama. ( selv om jeg er svært glad i dem)

Han skrev også svært gode dikt og på et ganske kritisk punkt i livet mitt leste jeg disse. Jeg var veldig usikker på å fortsette å skrive kreativt og det diktet som heter * bergmannen* fikk meg til å fortsette med skrivingen.

Og diktene har altså dette særegne og talende i seg. Derfor er også hans poesi verdt å undersøke.

**

Jeg er litt glad i være inkluderende. Derfor: om du leser her inne og vil svare så skriv gjerne denne poetkjeden videre.

Read Full Post »