Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Historier om mine bøker’ Category

Som jeg lovet her skal jeg også i år skrive noen ord på bokdagen som jo er i dag. Verdens bokdag (egentlig Verdens bok- og opphavsrettsdag.) ble vedtatt i 1995. I Norge har vi markert denne dagen siden 1997. Målsetningen med dagen i dag er å sette fokus på bokens rolle i samfunnet, som uttrykksform, språklig, kulturelt, dannende, utdannende og som kommunikasjonsform. Det er også forfatterens opphavsrett til egne verk som står i sentrum.

Bokdagens opphav er en spansk tradisjon fra Catalonia. 23 april feirer man Sankt Georg, den kristne helgenen og dragedreperen. I høymiddelalderen hadde folket fra Catalonia en poesikonkurranse der de dyktigste poetene fremførte dikt. Senere har det vært vanlig å gi vekk bøker denne dagen og det har jeg gjort de to siste årene på bokdagen. Kanskje vil du leite frem en skatt fra dine egne hyller som kan glede noen ekstra?

Jeg håper du som titter innom gjør noe litterært i dag. Selv skal jeg ta med meg pensumboka Jakten på fortellinger: Barne- og ungdomslitteratur på tvers av medier og finne  et sted hvor de kan servere meg god kake og te.

Dersom du titter innom. Hvordan har du tenkt å markere bokdagen? Og hva leser du i dag?  I alle fall: gratulerer med dagen.svøm

Reklamer

Read Full Post »

Jeg var takknemlig for ullkåpen min da jeg vandrer ut i seinhøstmørket i sekstiden i dag tidlig. Likevel var det verdt det ettersom stjernehimmelen fortsatt var fantastisk. Jeg fikk følge av naboens stolte katt som sikkert synes det var underlig å se et menneske der ute i hennes rike. Nå har jeg doft av vinteräpple i tekoppen og hører på noe fantastisk jeg fant i går og gjerne vil dele med dere.

Alle som kjenner meg vet hvor glad jeg er i Tove Janssons forfatterskap. En av bøkene det er en stund siden jeg leste var Trollvinter. Dette er den sjette boken i mummitrollserien og den utkom i 1957.

I mummidalen går de fleste beboerne i dvale mellom november og april. En januardag våkner likevel mummitrollet av ukjente grunner og får ikke til å vekke de andre. Mummitrollet møter og undres over den fremmedgjorte verdenen og dem som hører hjemme i vinterlandskapet, finner støtte i venner som også er våkne og samtidig må han takle en rekke vanskelige opplevelser på egenhånd. Alt dette medfører en forsoning ved vinteren og det er forandret mummitroll som tilslutt møter våren og familiens oppvåkning. Men den våren han møter blir ikke lenger en befrielse, men føyer seg inn i rekken av nye erfaringer han har mestret og tatt eierskap over.

Jeg skal ikke gi vekk mer handling enn jeg har gjort. Det jeg ville dele var at det finnes en innlesning på nett hvor Tove Jansson selv leser hele Trollvinter. Jeg oppfordrer sterkt til en fantastisk lytteopplevelse. Selvfølgelig anbefaler jeg å lese bøkene hennes dersom du ikke har gjort det tidligere. De er absolutt verdt tiden og refleksjonen din. Tove Janssons forfatterskap snakker med respekt og møter det lesende barnet der hun er og har samtidig noe nytt til den voksne leseren. Trollvinter finnes selvfølgelig i skolebibliotekene våre også.

Du finner denne innlesningen her

Read Full Post »

På det lokale biblioteket er det ei salgskasse. Det er noe relativt nytt her, for dette barndommens bibliotek, solgte aldri bøker da jeg vokste opp. Husker at det var veldig underlig da jeg kom til Trondheim og fant ut at boksalg var vanlig der. Nå gleder jeg meg så klart over at denne trenden har blitt adoptert av mitt gamle bibliotek også, ettersom det er en flott tanke at dersom noe skal utgå, kan det fylle opp andres hyller. Mye av min litteratur er fra slike utsalg eller antikvariat.

Denne gangen var det to bøker som fikk slå følge hjem. En eldre biografi om Tove Jansson var det første jeg la merke til. Ettersom jeg elsker hennes forfatterskap, så kunne jeg ikke la denne ligge igjen. Den andre boken er Den norske barnelitteraturen gjennom 200 år, og med min interesse for barne- og ungdomslitteratur, måtte jeg selvfølgelig plukke med meg begge. Jeg har ikke rukket å bla i dem ennå, men uansett får de en plass her i hylla hos meg.

barne

mummi

Read Full Post »

Det er interessant å merke seg at bloggen min muligens har gitt utslag på plagiatkontroll. Her om dagen var det en link i kontrollpanelet som pekte til Its learning:

hfk.itslearning.com/essay/PlagiarismReport.aspx…

Det ble forklart meg at plagiatkontrollen søker gjennom slikt som ligger på nett, og dersom noe er direkte lånt, så kommer et opp slik at man kan verifisere funnet. Nå er tydeligvis slik at dette er veldig normalt, men jeg blir selvfølgelig nysgjerrig. Selv om jeg skjønner at jeg aldri får vite hva som har kommet herfra, og det kan jo være noe så enkelt som at et forfattersitat ikke har blitt kreditert.

Jobbsøknader formuleres og jeg gleder meg til påsken. Ellers hender det ikke så mye spennende. Jeg prøver å skrive så mye jeg kan, og tenker på om jeg egentlig skriver på det riktige utkastet. Bøker blir selvfølgelig lest som vanlig, og nå skal jeg snart begynne på Dreamsnake av Vonda N. McIntyre. Ei venninne kjøpte den i New York, og forelsket seg helt i boka. Jeg har jo lange leselister i utgangspunktet, men jeg lånte den av henne i januar, og nå har endelig tiden kommet til å vie litt oppmerksomhet til «drømmeslangen.» Selv vet jeg ingenting om den, bortsett fra at det er en science fiction -roman fra 1978. Blir spennende å finne ut om den faller i smak hos meg også.

Ellers er mars lunefull og veksler mellom varme og kulde slik den pleier. Jeg drikker masse te om dagen, og fikk den gode nyheten om at nå er endelig påsketeen kommet i hyllene. Heldigvis handler verdens beste Maria for meg, og jeg får den derfor til påske. Påskete er mye bedre og ofte mer spennende enn julete, og her i huset drikkes den fra Black Cat. Det er en Ceylon som er krydret og søt samtidig, og krydderblandingen er «hemmelig.» Illustrasjonsbildet er fra en bokfrokost påsken 2013. (Bildet er klikkbart.)

2013-03-27 13.27.36

I går hadde vi nordlys, noe som ikke er hverdagskost her ute i skogen. Det var et flott skue, og jeg føler meg priviligert som fikk det med meg. Det slår meg nå at det ikke er altfor ofte jeg skriver slike hverdagsinnlegg. Kanskje burde jeg bli flinkere til det?

Read Full Post »

Men så er lykken deg i huld, og du finner, hva du søkte, da dukker du deg ned i den boken både sent og tidlig – ja du står for den saks skyld gjerne opp midt på natten for å lese i månelyset, og er det vinterstid, da ligger du på kne foran ovnshullet med den evindelige boken i hånden.
Fernanda Mona – Ragnhild Jølsen)

Read Full Post »

Dere som har fulgt meg en stund vet at Rita og jeg har holdt på noen år med skriveutfordringer. Denne gangen var hun som kastet ballen til meg og jeg tok imot. Oppgaveteksten kan du lese her. Som dere ser har det gått noen dager siden oppgaven ble utdelt, men ettersom jeg fikk noen tøffe beskjeder i helgen, så klarte jeg ikke å fokusere på lek da. Derfor skriver jeg den ferdig nå isteden.

Da jeg skulle velge en tekst bestemte jeg meg for å tolke oppgaveteksten bokstavelig, og dro derfor ut en vilkårlig bok av hylla. Likevel tok det litt tid ettersom jeg selvfølgelig måtte forsøke å kjenne litt på hva jeg følte rundt den. Det er tross alt en stund siden jeg var åtte og leste Fire Dager Til Fullmåne av Unni Lindell. Siden har den stått i bokhylla mi og ventet på en gjenlesning, og kanskje er tiden inne i sommer?

For det er absolutt en sommerbok. Du vet, for en av de første dagene i ferien, hvor alt er grønt og det føles som ukene foran deg skal vare uendelig lenge. Du har lekt hele dagen, blitt sliten på den gode måten og det skumrer rundt deg mens du bare blir søvnigere. Men du kan ikke sove, ikke helt enda, for du bare må lese boken. Den blir med deg inn på soverommet, og du tenner det lille lyset over sengen din og vet at det ikke gjør noe dersom du blir trett i morgen. Av og til ser du ut vinduet på vesleskauen foran stallen, eller hører på lillesøsters jevne pust, du blar varsomt for å ikke vekke henne, men mesteparten av tiden er du fordypet i fortellingen.

Slik var det i alle fall for meg. Jeg husker at jeg til tider holdt pusten av spenning og tenkte mye på hvordan det måtte være å fly. Sekundært fanget selvfølgelig det mystiske, og tankene om å være en annen enn det man bestandig har trodd at man er. Den støvete småbyen med sine karakterer ble veldig levende, og det triste i historien og det fine kom veldig nært på meg.

Ettersom dette er en stafett, så er selvfølgelig den som ønsker det velkommen til å bli med. Dersom du vil løse oppgaven, er det veldig fint med en link i dette innlegget, slik at Rita og jeg også kan få lese. Hun har nå postet sitt bidrag også.

fire dager

Read Full Post »

Jeg leste artikkelen «Vi vil ikke lenger ha bøker i stua» på sidene til NRK for noen dager siden. Artikkelen tar for seg hvordan det har blitt en motesak å ikke lenger å ha bøker i huset. Deretter fortsetter den med å argumentere for hvordan dette skyldes at bokhylla mistet landskap da en mer minimalistisk stil begynte å gjøre seg gjeldende. Som bokelsker rørte dette selvfølgelig ved en streng i meg, og jeg har tenkt endel på denne artikkelen de påfølgende dagene etter at jeg leste den.

Jeg har alltid ment at et hus skal ha bøker og gjerne i så mange rom som mulig. Gjennom oppveksten har jeg hatt tilgang til velfylte bokhyller hjemme og selvfølgelig besøkte vi jevnlig det lokale biblioteket. Jeg husker at jeg virkelig elsket å gå med mamma i bokhandleren, og dersom jeg var heldig fikk jeg lov til å ta med meg ei bok hjem også. Å sitte sammen med mamma i den vesle stua med hver vår bok, på kjøkkenet til kveldsmaten, eller ute i hagen er gode og kjære minner. Jeg hadde ingen begrensninger på meg: dersom det fantes i hylla, var det bare å lese det. Derfor leste jeg tidlig både mye og variert. Bøkene var en naturlig del av hjemmet vårt, ikke som en motesak, eller en form for dekorasjon, nei som levende og tilgjengelige bruksgjenstander som fylte hodet, fantasien og refleksjonene. Selv da foreldrene mine bygde biblioteket fortsatte bøkene å være spredt i hele huset. Ettersom vi til og med leste på do, lå det også ofte bøker der.

Da jeg skulle velge utdanningsvei endte jeg opp med å gjøre litteraturen til profesjon. Mange spurte om jeg ikke var redd for å ødelegge lesegleden, bli trett av bøker, osv. Det som derimot skjedde var at jeg plutselig fikk satt tankene mine rundt litteratur inn i mønster og rammer. Gradvis ble jeg oppmerksom på hvordan et korpus av tekster, understrømmer og tankegods fungerer og henger sammen. Det var så komplekst at jeg ble redd for faget mitt, og redd for å miste meg selv, men gjennom mastergraden fant jeg tilbake kjernen. Ved å forstå litteraturen, ved å granske dens innerste vesen: oppdaget jeg ut mye mer om hva som bodde i meg selv. Det er dette jeg skal gjøre, det er her jeg skal være! Man blir aldri utlært, og jeg er bare helt ved begynnelsen av min reise, men det det som gjør bøkenes verden sammensatt og viktig. Jeg lærte å se bort fra alt jeg ikke kan og alt jeg tror jeg kan for dårlig, og isteden fokusere på det jeg kan, vet og det jeg skal lære.

Dersom vi tar litteraturen ut av husene og hjemmene frarøver vi noe viktig. Å lese er grunnleggende og fører med seg mye på mange områder i livet. Hvis man ikke ser bøker i oppveksten, hvordan skal man da få vekket denne nysgjerrigheten det er å leite seg frem i ei hylle? Kan et lesebrett gi den samme gleden som å holde i ei konkret bok? Hvordan kan man oppfatte bokluktene gjennom en skjerm? Å lese er mestring, glede og utvikling. Å gå inn i et hjem hvor det er bøker kan fungere som en invitasjon til kontakt og samtale. Nei, jeg slår et slag for papirboka, og jeg håper virkelig at denne artikkelen ikke har rett i sine konklusjoner.

Read Full Post »

Older Posts »