Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘klokt sagt’ Category

Om å spise «frosker»

If it’s your job to eat a frog, it’s best to do it first thing in the morning. And If it’s your job to eat two frogs, it’s best to eat the biggest one first.

Mark Twain

Read Full Post »

Just write every day of your life. Read intensely. Then see what happens.
Ray Douglas Bradbury

Av og til er det lett å tenke: «Hva i alle dager er det jeg driver med?» Da er det flott når slike sitater bare dukker opp på Twitter, og slår deg i magen. For meg er det en øvelse å ikke bekymre seg. Jeg har lett for å gruble. Da kommer denne mannen og sier at jeg skal fortsette slik jeg alltid har gjort. Det er en trøst fordi det lesing og skriving er kjernepunkter som jeg gjenkjenner, som jeg alltid har hatt i meg, og gir en enorm følelse av balanse de gangene jeg gir etter for trykket. Det jeg fikk ut av denne leksjonen er også at ettersom dette er tingene jeg bare gjør, så er det egentlig bare tullete å tenke lenger frem, eller fordype seg i at det ikke er noen vits for jeg får aldri utgitt noen roman likevel. Kjernen er at jeg skriver og leser fordi jeg bare er nødt, og det som skjer eller ikke skjer i fremtida, blir som det blir.

Read Full Post »

I sommer hadde jeg en omvisning med en gjest som utmerket seg. Det er mange slike i løpet av en sesong, men denne ble med meg fordi han berørte meg på en ekstra sterk måte. Jeg vet ikke navnet hans, men han dro rundt med hunden sin, stoppet, spiste, sov og reiste videre når det kjentes riktig. Det var noe med denne mannen og reisemåten som gav meg en underlig følelse av forståelse og slektskap. Ettersom vi selvfølgelig har omvisninger uavhengig av antall gjester ble det han og jeg som tuslet runden.

Det finnes mange gode omvisninger, men de beste i mine øyne er de som blir en dialog der begge parter gir og samtidig utfordrer den andre. Min leksjon begynte da jeg forklarte at vi ikke bare har tilbakeført godset slik det var for tohundre år siden, men bevart spor etter epoker og menneskene som har bodd her. Da kan vi vise at dette har vært et levende hjem som er preget av ulike folk. For å illustrere dette trakk jeg spesielt frem en hendelse. I 1961 brant det i huset, og da måtte de slenge ut gjenstander raskt for at de ikke skulle gå tapt. Under opprydningen fant man igjen en krydderoppsats og denne var knust. Den daværende husfruen samlet opp skårene fra hagen, og restaurerte oppsatsen varsomt. Gjesten min fortalte at i Japan er det vanlig at dersom noe ble ødelagt så blir det ikke kastet om det ikke er helt nødvendig. Isteden bøter de på skaden så godt de kan, eller lar merkene være der om det er hensiktsmessig. De tror at det som er ødelagt har en historie, og at denne gjør gjenstanden vakrere enn den var opprinnelig. Det kalles Wabi-sabi.

Det som fikk meg til å mimre om dette i dag var at jeg var med på å pynte juletreet. Normalt gjør vi det lille julaften, men av ulike årsaker var vi nødt til å fremskynde det. På treet henger det hvert år ei julekule. Det er ei gammel kule, og det har gått et lite skår av den en eller annen gang. Vi vet ikke hvordan det skjedde, men den er likevel vakker sammen med resten av pynten. Det er ingen automatikk at noe brukbart skal skrotes fordi det har gått et skår i det, at et vindu fra 1860 nødvendigvis må ut selv om det trekker litt fra det, eller at vi kaster julekula vår selv om den ikke er hel.

Kanskje er det slik at vi kan være litt redde for det som synes å være ødelagt, at vi ikke alltid vil vedkjenne oss det? Likevel kan vi trekke lærdom av sprekkene og sårene når vi greier å se verdien og skjønnheten bak dem. Det skapes historier hele tiden. De utvikles og utvides, og i blant når to historier krysser hverandre, kan det føre til ny innsikt og forståelse.

Read Full Post »

Det er langt mellom venner.
Mellom venner står mange bekjentskaper
og mye snakk.
Venner ligger som små lysende stuer
langt borte i fjellmørket.
Du kan ikke ta feil av dem.

(Kolbein Falkeid)

Read Full Post »

«Anyone who says he wants to be a writer and isn’t writing, doesn’t.» –Ernest Hemingway

Dette er skarpt, ærlig og sant. Jeg er skyldig etter tiltale slik mange kroniske grublere er. Selv om jeg skriver stopper jeg ofte opp for å tenke. Det er ikke lov nå: alt du kan og skal er å skrive. Tenke kan du gjøre når romanen er ferdigskrevet. Takk for leksjonen: nå skriver vi videre.

Read Full Post »

Read Full Post »

Ord for dagen

Books are the carriers of civilization. Without books, history is silent, literature dumb, science crippled, thought and speculation at a standstill. Without books, the development of civilization would have been impossible. They are engines of change (as the poet said), windows on the world and lighthouses erected in the sea of time. They are companions, teachers, magicians, bankers of the treasures of the mind. Books are humanity in print.

( Bulletin of the American Academy of Arts and Sciences, Vol. 34, No. 2 (Nov. 1980), pp. 16-32]”

Read Full Post »