Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘kortblogg’ Category

Just write every day of your life. Read intensely. Then see what happens.
Ray Douglas Bradbury

Av og til er det lett å tenke: «Hva i alle dager er det jeg driver med?» Da er det flott når slike sitater bare dukker opp på Twitter, og slår deg i magen. For meg er det en øvelse å ikke bekymre seg. Jeg har lett for å gruble. Da kommer denne mannen og sier at jeg skal fortsette slik jeg alltid har gjort. Det er en trøst fordi det lesing og skriving er kjernepunkter som jeg gjenkjenner, som jeg alltid har hatt i meg, og gir en enorm følelse av balanse de gangene jeg gir etter for trykket. Det jeg fikk ut av denne leksjonen er også at ettersom dette er tingene jeg bare gjør, så er det egentlig bare tullete å tenke lenger frem, eller fordype seg i at det ikke er noen vits for jeg får aldri utgitt noen roman likevel. Kjernen er at jeg skriver og leser fordi jeg bare er nødt, og det som skjer eller ikke skjer i fremtida, blir som det blir.

Read Full Post »

I dag ble jeg påminnet om sinnsrobønnen. Historisk er den tillagt Frans av Assisi og henvender seg til den kristne Gud. Men den er så universal at den rett og slett kan være et sukk til hvilken som helst gud innenfor enhver trosretning. Selvsagt også « gud» som et høyere ideal hvor man fremhenter ressurser i enten seg selv eller en kilde utenfor. Den strekker seg virkelig til et bredt lag og får mening i mange situasjoner i livet. Den tar for seg de generelle kunnskapene om å akseptere, forandre og visdom til å bedømme.

Jeg tolker den som et ønske om mot og å faktisk våge å hjelpe seg selv, slåss for rettferdighet der man kan og akseptere at man ikke skal dømme eller straffe seg selv når man selv ikke strekker til. Vi er våre verste dommere. Aksept her må ikke forveksles med apati eller det å gi opp for tidlig. Men å kjenne på når man er der at man faktisk må gi slipp. Det kan også handle om å sette grensene for seg selv, andre og situasjoner. Det er også viktig å lære å forstå.

For meg har den vært viktig opp gjennom livet og når jeg nå fikk denne tilsendt igjen ble jeg overrasket over hvordan den kan leses direkte inn i master og tingene som hender nå. Rett og slett fordi den er enkel og samtidig bærer noen grunnleggende ( men vanskelige ) sannheter.

Gud, gi meg sinnsro
til å godta de ting jeg ikke kan forandre,
mot til å forandre de ting jeg kan
og forstand til å se forskjellen

Read Full Post »

 

I går ble Ibsen behørig feiret. I dag markerer vi verdens poesidag. Noe av det første jeg la merke til da jeg skulle velge et dikt, er at jeg svært ofte leser avdøde poeter. Dermed slo det meg at jeg burde velge en poet som faktisk er i live. Men jeg landet ikke på det denne gangen. Jeg får lese mer av dette frem neste poesidag. Har du noe du synes jeg bør lese er forslag alltid velkommen.

 

Diktet jeg skal dele med dere er skrevet av en ordsmed. Han fortjener virkelig å hedres i dag.

 

Øyeblikket

 

Det var ditt beste og eneste dikt
det som du aldri skrev
men som plutselig var i deg selv
en dag da du gikk og drev.

Hva var det som kom?
Hva var det som vokste og ble til en flom?
En svale i luften? Et minne om fryd?
En regndråpes lyd?

Det var ikke ord,
men bare et brus gjennom nerver og blod.
Et svimmelt sekund som du ikke forsto
var du ett med den hellige, evige jord.

Men prøvde du grådig å fange det inn,
og holde det fast,
den glede som seilte igjennom ditt sinn,
det lyssnare kast
av en drøm, av en duft-
Da var det det brast.
Da grep dine hender den tomme luft-.

Livet er fritt.
Det kan ikke temmes til vakre ord.
Du kan ikke gripe sekundenes kor
og gjøre dem om til sange.
Og øyeblikket er ikke ditt.
Du kan ikke ta det til fange!

 

Andrè Bjerke

Read Full Post »

Jeg er uenig i deres meninger, men jeg vil inntil døden forsvare deres rett til å hevde dem.
Francois de Voltaire

Av og til følger jeg debatter og dette er noe jeg stadig merker meg. Det virker på som om noen er uenig eller kritisk til et utsagn, må de være uenig med alt den personen sier og står for. Jeg synes dette er veldig merkelig. Ingen har rett eller feil i alt. Det vil alltid være nyanser og jeg finner stadig at jeg kan være uenig med noen i visse temaer. Betyr det at jeg nødvendigvis misliker alt denne personen sier eller står for? Nei, absolutt ikke. Det må være rom for å ytre seg kritisk i konteksten eller mene noe annet, uten å fremstå som en som slakter hele dette mennesket.

Mine meninger er ikke stillestående. De er organiske og endrer seg ettersom ulike faktorer påvirker dem. Livet utdanner meg hele tiden ved at små biter faller på plass og jeg dermed blir sterkere og mer reflektert rundt hvorfor jeg mener noe. Da faller også argumentene på plass. I blant hører jeg kritikk av mennesker som forandrer mening. Jeg synes det er flott at folk kan tenke seg om og stadig utfordre det de og andre står for. Det viser jo bare refleksjon og at de er i bevegelse isteden for å stivne fast. Å leve er også å gi avkall fordi man forandrer seg hele tiden.

Jeg har lenge hatt kronisk dårlig samvittighetsnag for ting jeg ikke har fått til eller har vært nødt til å gå tilbake på. Men i dag fikk jeg en mektig påminnelse om at det er sånn det er for alle sammen. Vi kjenner ikke morgendagen og vi vet ikke hva den vil lære oss om oss selv og situasjonen vår.Det er livet som rusker oss og vi kan velge om vi vil stoppe opp,snu eller følge med.

Å gjøre uenighet til noe personlig er absolutt ikke heldig. Man er nødt til å kunne debattere og uttrykke at en ikke nødvendigvis følger alle blindt uten at det blir personlig. Samtidig skal det også være rom for å være enig i en ting, men uenig i noe annet. Jeg tror det mest skremmende og døde er å bli en gjeng med nikkedukker som er enige i absolutt alt. Vi er individer, la oss akseptere, lære av og sette pris på hverandre for det. Ikke minst respektere retten til å ha en annen mening ( forandre den eller bli stående i den) og kjempe for dette til det blir en selvfølge.

Read Full Post »

Well I’ve been here before
Sat on a floor in a grey grey mood
Where I stay up all night
And all that I write is a grey grey tune

So pray for me child, just for a while
That I might break out yeah
Pray for me child
Even a smile would do for now

Damien Rice, Grey room

Read Full Post »

Jeg befinner meg på ansiktsboka :

http://www.facebook.com/pages/Fivreldens-ordvev/161395990625783

Jeg oppdaterer stort sett om det som blir lagt ut her. Vær velkommen til å følge med om du skulle ønske det. Jeg er veldig glad for alle dere som finner veien til ordveven min.

Jeg har også juleryddet bort inaktive lenker og skal fortsette å legge til nye i løpet av kvelden. Om du skulle føle at jeg burde linke til deg er det bare å minne meg på det. Jeg kan være distre av og til.

Ønsker alle fortsatt godt vintersolverv. Det er herlig at vi går mot lysere tider nå.

Read Full Post »

I forbindelse med utgivelsen av Rikka Gan skriver Ragnhild Jølsen til lederen for bokhandelansattes forening i 1905 « Min bok Rikka Gan forstås så dårlig, men jeg tror dens tid vil nok alikevel en gang komme. Om ikke før, så når jeg er død. Jeg har lagt min sjel i denne boken, og for mig vil den sikkert alltid stå som den sanneste og beste»

Read Full Post »

I dag fyller denne nettdagboka tre år. Det er en litt morsom tanke fordi det slår meg at det ikke føles lenge siden jeg begynte. Tida flyr virkelig. November har også en annen feiring for meg. 1 november 2003 skrev jeg mitt første innlegg i den første bloggen min. Denne finnes fortsatt, men disse innleggene er flyttet inn på den private nettdagboka og er således ikke lenger søkbare. Jeg har dermed vært med siden tidlig i det som av noen har blitt referert til som gullalderen. Det morsomme med å mimre seg tilbake er både vekst i temavalg og utrykk. Ikke minst minst for meg som menneske og hvordan tankene mine og skriveren har utviklet og utvidet seg gjennom disse årene. Samtidig er jeg også på mange måter den samme. Bare en del erfaringer rikere. Denne dobbeltheten er litt givende å kjenne på.

Jeg vil takke alle som har fulgt meg, kommet innom tilfeldig og ønske nye folk av begge kategorier velkommen. Jeg kommer til å fortsette å skrive. Ikke hver dag, men når jeg har lyst og føler jeg har noe på hjertet. Du er velkommen til å lese og reflektere sammen med meg når du har noe å si.

Gratulerer med dagen!

Read Full Post »

Read Full Post »

Har tusla i snøen. Lekende unger, røde kinn og skumringstime med skikkelig blåhimmel. Det var rett og slett skjønt. Da jeg kom inn ble det søndagsknask med vintersaga ( fantastisk te som jeg har litt igjen av) og gravenstein, samt skrivemodus.

Image

Read Full Post »