Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Litteraturvitenskap’ Category

 

Takk for alle bidrag til påskelesningen. Det er slettes ikke for seint å komme med flere forslag og jeg er glad for alle innspill. Her har jeg begynt påskeferien og det begynte kjempeflott med påskelunsj på verdens beste jobb, gode samtaler i solskinnet og bestått andre modul på videreutdanningen. Lørdag dro vi ut til sjøen i godt selskap og jeg blir mer og mer glad i denne byen og gruer meg en smule til å flytte på meg igjen. Vi grillet pølser og etterpå dro vi hjem til Seb og så film. Den øvrige kvelden ble tilbrakt avslappet og rolig i leiligheten med mye te og litt skrivemodus. Sånn man kan gjøre når det er påske og det ikke er noe man nødvendigvis skal rekke dagen etter.

Vi skal selvfølgelig dele en smakebit denne søndagen også. Det er Mari som inviterer oss bokbloggere til å dele et utdrag fra en bok vi leser og vi skal ikke spre spoilere.

I dag deler jeg rett og slett et sitat fra pensum i denne nye modulen. Da jeg studerte litteraturvitenskap leste vi svært mye litteraturteori og masse var tungt og givende og interessant. Dette minner meg litt om denne tiden og videreutdanning får meg stadig til å reflektere over hvor mye jeg savner litteraturvitenskaplig arbeid. Selvfølgelig elsker jeg jobben min, men det er likevel noe med denne tilnærmingen som alltid vil følge meg og forme meg.

Utdraget er fra en artikkel i kompendiet som heter Fagbokas kunst – Om underleggjering i sakprosa for barn.

Også ein god sakprosatekst kan ha evne til å gi oss uventa og originale livsbilete og setje i sving den fabulerande evna vår. Særleg med tanke på slike verknader vil eg bruke eit begrep som det kunstnarlege om det eg er på jakt etter. Det er snakk om ei verknadfull form som oppnår for lesarens sjølvstendige tanke og forestillingkraft.

Jeg ønsker alle en riktig god påske.

kosepensum

Reklamer

Read Full Post »

Jeg har ikke delt dette med dere, men for noen uker siden sendte jeg CV og motivasjonsbrev til Norsk barnebokinstitutt. De har en nettbasert videreutdanning i samtidslitteratur for barn og unge som er rettet mot oss som har yrker eller hovedutdannelse innenfor dette.
Derfor var jeg egentlig fornøyd med å ha søkt og var sikker på at mailen som kom i går var et avslag. Imidlertid var den ikke det. Jeg fikk plass og ble ønsket velkommen fra januar av. Mine umiddelbare tanker var: Hurra, men har jeg tid ved siden av jobben og hva med min egen skriving?

Etter å ha grublet og drøftet det smuldret motargumentene vekk et sted på veien. Jeg har en kjempeinteresse for barne- og ungdomslitteratur, å øke kompetansen min er bra både som litteraturviter, ungdomsbibliotekar og formidler og denne utdannelsen er faktisk lagt opp til å kunne gjennomføres ved siden av jobb.
Så velkommen kjære januar: jeg gleder meg til å fordype meg i den moderne barne- og ungdomslitteraturen og dermed bli flinkere innenfor den veien jeg har begynt på. Uansett blir dette veldig spennende.

barne

Read Full Post »

Dere som har fulgt med en stund vet at jeg har vært gjennom en langvarig og frustrerende tid som jobbsøker. Det kan være lurt å lese dette innlegget, for å skjønne sammenhengen mellom teksten her og tittel. For nå har det jammen løst seg.

Jeg begynte å søke etter å ha sluttet for sesongen ved Ulefos hovedgaard i september, og har siden kjempet meg frem ute i arbeidsjungelen. Det har vært en krevende og interessant reise, som til tider har føltes som man aldri kommer seg ut fra mellomstasjonen Imidlertid har jeg vært klar over at markedet er trangt, og med en mastergrad i litteraturvitenskap må du arbeide en stund for å komme i jobb. Det er slik det er.

I dag fikk jeg tilbud om å begynne som bibliotekar ved Varden og Breidablikk ungdomskoler, og selvfølgelig takket jeg med glede ja. Det blir spennende å ta fatt på, og det betyr at de neste månedene innebærer opplæring på mine nye arbeidsplasser og selvfølgelig finne et sted å bo i Sandefjord. Min egentlige oppstart er i august.  Jeg er glad og fornøyd med tanke på at det endelig har ordnet seg, og ser frem til interessante og nye utfordringer. Særlig hyggelig er det selvfølgelig at stillingen innebærer litteratur og formidling.

I dag rullet ikke steinen ned, den vaklet noen dager etter fredagens jobbintervju, men så ble den ble liggende og nå hviler den stødig.

Read Full Post »

Har jeg oppdatert presentasjonen min. Det er ikke noe jeg alltid er like flink til, så derfor får det sin egen post.

Read Full Post »

Men så er lykken deg i huld, og du finner, hva du søkte, da dukker du deg ned i den boken både sent og tidlig – ja du står for den saks skyld gjerne opp midt på natten for å lese i månelyset, og er det vinterstid, da ligger du på kne foran ovnshullet med den evindelige boken i hånden.
Fernanda Mona – Ragnhild Jølsen)

Read Full Post »

I hele sommer har jeg famlet etter ordene. Dersom vi anser at de kommer fra en kilde dypt inni oss, kan det være at jeg drakk den tom. Av og til har jeg fornemmet små fragmenter, spøkelser som har sluppet mellom fingrene mine, og bare blitt til støv. Jeg vet i alle fall at masteroppgaven min har vært en lang reise, og den følelsen av å stå utenfor seg selv og være tom vedvarte gjennom mye av sommeren. Etter hvert fant jeg jeg styrke i familietid, venner, jobben min som jeg virkelig elsker, og rett og slett roen i skogene her jeg vokste opp. Likevel satt den følelsen av å være utslitt til margen lenge i, og jeg lurte på hvor lenge det ville følge meg at fargene, smakene og menneskene ikke nådde helt frem. Ikke fordi jeg ikke var takknemlig, eller fordi det ikke var ekte, men fordi jeg hadde havnet utenfor meg selv og ikke var sikker på hvordan jeg kunne finne veien tilbake igjen.
Jeg vet ikke hvordan det skjedde, men gradvis fant jeg veien tilbake til meg selv. Likevel er det ikke den samme personen som begynte på denne kronglete masterveien. Jeg tror alle som skriver en masteroppgave blir forandret. Det er noe med disiplinen, arbeidsformen, bobla og ikke minst de vekslende følelsene rundt arbeidet som gjør noe med meg. Jeg har funnet ut hva mine ressurser er, og at det er mer dypt inne i meg. Jeg må bare være helt ærlig med meg selv, og trygg for å slippe det løs. Jeg er spent på hvor veien går videre, og hva dette vil føre med seg. Helt ærlig vet jeg jo ikke: Jeg har ikke jobb, jeg tar et nettstudium i déhistorie og derfor har jeg brått tilgang på gratis Word igjen. Veien videre er brolagt med jobbsøknader og så vidt jeg vet studier. Er jeg bekymret? Nei, absolutt ikke, for dette er også en vei, og den vil føre meg et sted, en omvei kan også være nyttig og lærerik. Jeg tror jeg kommer til å finne ordene også, for noe av det masterreisen har lært meg er at kilden aldri blir helt tom, det kommer mer fra innsiden når det skal komme. Det skader heller ikke at jeg for øyeblikket har gått fra akademisk dårlig (noen vil si knust) selvtillit til være akademisk avslappet. Kommer det til å vare? Det aner jeg ikke, og det er heller ikke viktig. Jeg har rundet masteren, jeg har gått gjennom min «Dark night of the soul.», og det jeg fant på den andre siden er noe sterkt, dannende og stødig. Jeg har også tenkt å skrive ferdig romanen min. Dere leste det her inne først.

grotteneFotograf: Lotte Fæhn.

Read Full Post »

Image

Read Full Post »

Older Posts »