Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘mysterier’ Category

I sommer hadde jeg en omvisning med en gjest som utmerket seg. Det er mange slike i løpet av en sesong, men denne ble med meg fordi han berørte meg på en ekstra sterk måte. Jeg vet ikke navnet hans, men han dro rundt med hunden sin, stoppet, spiste, sov og reiste videre når det kjentes riktig. Det var noe med denne mannen og reisemåten som gav meg en underlig følelse av forståelse og slektskap. Ettersom vi selvfølgelig har omvisninger uavhengig av antall gjester ble det han og jeg som tuslet runden.

Det finnes mange gode omvisninger, men de beste i mine øyne er de som blir en dialog der begge parter gir og samtidig utfordrer den andre. Min leksjon begynte da jeg forklarte at vi ikke bare har tilbakeført godset slik det var for tohundre år siden, men bevart spor etter epoker og menneskene som har bodd her. Da kan vi vise at dette har vært et levende hjem som er preget av ulike folk. For å illustrere dette trakk jeg spesielt frem en hendelse. I 1961 brant det i huset, og da måtte de slenge ut gjenstander raskt for at de ikke skulle gå tapt. Under opprydningen fant man igjen en krydderoppsats og denne var knust. Den daværende husfruen samlet opp skårene fra hagen, og restaurerte oppsatsen varsomt. Gjesten min fortalte at i Japan er det vanlig at dersom noe ble ødelagt så blir det ikke kastet om det ikke er helt nødvendig. Isteden bøter de på skaden så godt de kan, eller lar merkene være der om det er hensiktsmessig. De tror at det som er ødelagt har en historie, og at denne gjør gjenstanden vakrere enn den var opprinnelig. Det kalles Wabi-sabi.

Det som fikk meg til å mimre om dette i dag var at jeg var med på å pynte juletreet. Normalt gjør vi det lille julaften, men av ulike årsaker var vi nødt til å fremskynde det. På treet henger det hvert år ei julekule. Det er ei gammel kule, og det har gått et lite skår av den en eller annen gang. Vi vet ikke hvordan det skjedde, men den er likevel vakker sammen med resten av pynten. Det er ingen automatikk at noe brukbart skal skrotes fordi det har gått et skår i det, at et vindu fra 1860 nødvendigvis må ut selv om det trekker litt fra det, eller at vi kaster julekula vår selv om den ikke er hel.

Kanskje er det slik at vi kan være litt redde for det som synes å være ødelagt, at vi ikke alltid vil vedkjenne oss det? Likevel kan vi trekke lærdom av sprekkene og sårene når vi greier å se verdien og skjønnheten bak dem. Det skapes historier hele tiden. De utvikles og utvides, og i blant når to historier krysser hverandre, kan det føre til ny innsikt og forståelse.

Read Full Post »

De som kjenner meg vet hører jeg på mye og variert musikk. Ofte er det slik at har en tendens til å fordype meg mer i tekst enn jeg gjør i melodier. Venner har påpekt dette, men sannheten er jo at jeg kan mye mer om tekst enn musikk, og selv om jeg vet hva jeg synes er flott og liker, kan jeg ikke mene noen teknisk om det. Da blir tekst og grubling over dette min dille og fordypning. Derfor blir jeg også veldig glad de gangene jeg hører en god tekstlinje eller en måte å bruke tekst på som slår i magen, snakker til meg, eller får meg til å tenke. Mentalt samler jeg på gode sangsitater, og ofte drar jeg ordene frem i situasjoner, hvor jeg trenger dem. Hva som gjør en sang god er jo subjektivt, men slik er det jo med all tekst. Jeg tror også det er derfor jeg hørte mye på musikk under masterskrivingen, og gjør det nå mens jeg jobber på romanutkastet. Det er en av måtene jeg finner styrke, tro og oppmuntring til å gå videre. Når musikken gir noe universelt, men likevel konkret nok til å bistå i denne særlige hendelsen.

Av og til når jeg hører på bestemte musikeres produksjoner gjør jeg noen oppdagelser. De får meg selvfølgelig til å gruble ekstra, og nerden i meg jubler virkelig. Det er interessant å legge merke til hvordan nye låter som får en form for gjennombrudd, kan ha tekstbiter fra tidligere sanger som er mindre kjent. Ofte er det også slik at de kommer bedre til sin rett i den nye konteksten. Lurer på om gjenbruket er med vilje, eller om det er bare slik at disse tekstbrokkene, kverner i hodet til låtskriveren, og bare vil være med i den nye teksten. Jeg har jo selv slike tekstbiter som dukker opp, og som jeg ikke vet hvordan jeg skal benytte meg av. I blant kapitulerer jeg og gir dem plass i en tekst, men det virker ikke som de hører riktig hjemme der, og noen ganger får jeg dem til å passe bedre i en helt annen kontekst. Andre ganger jeg jeg ikke til å bruke dem videre i det hele tatt, og de bare flyter som puslespillbrikker i hodeesken, og venter på at jeg en dag muligens får lyst og inspirasjon til å pusle dem sammen.

Read Full Post »

Read Full Post »

Read Full Post »

Postkassedialog

Samtale mellom N og meg

( ved postkassa)

N : Nydelig vær i dag. Vi skal lese ( til eksamen) på festningen.
Jeg : Trur ikke det er en god ide.
N : Hvorfor ikke?
Jeg : Blir regn
N : Neida, strålende vær. Hvorfor tror du det?
Jeg : Insektene flyr lavt i dag.
N : Uhm, ja vel… ( trekker på skuldrene) Kan formelig høre, hun der er sprøere enn jeg trodde. Riktignok kan vi ha fem årstider på en dag, men i dag? Yeah right.

To timer senere begynner det å blåse og det regner. Riktignok ikke tordenvær, det er veldig sjeldent her. Men likevel…

Read Full Post »

 

Ingen puster, likevel roper noen. Det skremmer meg. Jeg trodde at stemme og utånding var gjensidig avhengig av hverandre. Det hjelper ikke å telle takplankene heller. Min elendige hørsel hindrer meg å motta det som fremstår som uforståelige morsesignaler.

Det roper igjen og fortsatt kjenner jeg ingen vibrasjoner fra stemmelepper. Måkene drar med seg skrammel fra søplekassene. En bie surrer, eller kanskje en veps? Jeg vil slippe den ut, men har glemt hvordan. Beina mine er fjetret til madrassen, som føles infisert av usynlig mugg. Jeg lurer på om det kommer fra selve stedet? Denne herlige byen, denne forbannede byen, som alltid pulserer, men aldri hviler.

Det er ingen som snakker lenger. Steinene vi sitter på er skarpe. Kan en liten forskyvning av vekten, fra den ene sitteknoken til den andre, slynge oss ut av bane?

Read Full Post »

http://pellinor-engeline.blogspot.no/2010/03/hvem-er-elisabeth-moe.html

I forbindelse med forrige innlegg, poster jeg link til Ellinors blogg her. Hun har jo allerede redegjort utmerket for noen av de underlige hendelsene knyttet til Elisabeth Moe. Det er leseverdig og alt er selvfølgelig helt sant.

Read Full Post »