Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘nerdemodus’ Category

 

Det er lenge siden jeg har skrevet i denne nettdagboka. Det er egentlig bra fordi det betyr at jeg har vært i flyt på andre prosjekter. Skrivemodus er jo det jeg driver med for tida både faglig og kreativt. Ikke minst har sommeren med to jobber og sosiale hendelser stilt seg i veien for videre oppdateringer. Siden det har gått litt tid kan jeg absolutt ikke forvente at leserne mine følger med fortsatt. Men for dere som i blant titter innom. Det blir mer skriving i denne dagboka. Ikke hver dag og jeg kan ikke garantere for hvor mye. Men siden jeg fortsatt jobber med Jølsen synes jeg det kan være litt fint å skrive om veien til ferdig avhandling her inne.

 

I sommer har jeg fått gleden av å dele tiden min mellom oppgaver som omviser, antikvariat og besøkt alt fra slektsgårder til steinsirkler i skogene. Jeg har tusla lange turer, reist. diskutert,badet, skrevet, ledd, lest og vært tante, søster, datter og venn. Alle disse tingene har fungert som ladende batterier og gitt meg sårt tiltrengte nye perspektiver. Resultatet er en skriver som virkelig er klar for høstens utfordringer.

 

En lang stund har jeg følt at jeg har begynt å ta mer plass i mitt eget liv. Det har gått fra å være tungt til å bli litt lettere hver dag. Jeg liker fortsatt utviklingen og har nå fått rom til å reflektere enda mer over den og kjenne på konsekvensene. Det betyr klarere nei, rettere rygg når det kommer til å uttrykke meningene og enda mer mot til å brette ut det som alltid har vært der, men som jeg til tider har tenkt har vært for lite og dumt til å egentlig telle. Jeg teller virkelig og mine tanker og refleksjoner er like gode og like verdt som andres. Det hender selvsagt at jeg glipper av og til. Men jeg merker at jeg blir mer og mer i stand til å stå for det jeg har av bagasje og ha tillit til at det holder.

 

I morgen begynner et nytt semester og jeg har tro på denne høsten. Det blir nok tørkedager innimellom. Men også disse er en del av veien frem mot den avhandlingen jeg skal skrive. Jeg gjør det beste jeg kan og skal bruke det jeg har tilegnet meg i praksis. Dermed er det veien som skal bli til mens jeg skriver den og det jeg lærer av gode mennesker, skrivedager, lesetrening og grubling som leder meg på denne læringskurven skal bringe meg frem til målet. Det er kanskje i stegene selve læringen ligger og jeg koser meg på veien!

Read Full Post »

Something has changed within me, Something is not the same . I’m through with playing by the rules of someone else’s game. Too late for second guessing, too late to go back to sleep. It’s time to trust my instincts, close my eyes: and leap!
It’s time to try defying gravity. I think I’ll try defying gravity And you can’t pull me down!

*

Read Full Post »

Jeg skulle nærmest være tilbøyelig til å anta at dette kvinnelige forfatterskap er en mystifikasjon. Hvis der ikke skjuler seg en mann bak Ragnhild Jølsens skjørter, blir boken en merkelighet, hva den ellers er temmelig langt fra å være. Ves mor er nemlig ikke bare ekte mannfolkaktig, den er på sine steder like frem dyrisk lodden og står gjennomgående i avgjort strid med hva man pleier å vente seg fra kvinnehold.

Read Full Post »

Etter å ha lest hermeneutikk fra åtte til to i dag var jeg veldig demotivert. Jeg hadde lyst til å skrive noe annet enn pensumrelaterte notater og tok derfor bussen til byen. Valget denne lørdagen falt på Fairytale Cupcakes. Jeg fikk deilig lunsj, fantastisk cupkake med gulrot og sitronlemonade . De ansatte er hyggelige. Fordi det er et lite sted, derfor er det fullstendig mulig å fokusere godt på skrivingen. Å skrive på kafe er veldig inspirerende for samleren i meg. Små biter av setninger, relasjoner folk i mellom og små ting som skjer utenfor virker som triggere.Ikke minst et kjærkomment avbrekk fra studiene.

Det er merkelig hvor lykkelig skriving gjør meg. Jeg føler meg som et mer harmonisk og helere menneske. Jeg tror eksamenslesningen i morgen blir enda mer motivert, siden jeg gir meg selv lov til å pleie det skrivende * jeget*.

Det blir en tidlig kveld. Nå skal jeg drikke en kanne plommete før jeg legger meg. I morgen skal jeg titte over råmateriale. Det er absolutt ikke sikkert jeg kan bruke noe fra dagens økt, som jeg omhyggelig har notert ned i den fine moleskineboka mi. Men at jeg har produsert, medfører dannelse og vekst innenfor skrivekurven. Jeg har tenkt å skrive romaner. Det er jeg også villig til å arbeide hardt for.

Read Full Post »

Jeg elsker virkelig å skrive. Men av og til kan det være skikkelig frustrerende. Da er det viktig å huske at denne motstanden,  kan være fruktbar, samt hjelpe deg til å lære noe viktig om håndverket på veien. Denne gangen begynte det med at to stykker som jeg har dannet en responsgruppe med,  var på besøk i biblioteket til mamma og pappa.

Vi drakk te og jobbet med skriveoppgaver. Jeg arbeidet på en beskrivelseoppgave av noe i utgangspunktet enkelt. Og jeg trodde det gikk greit. Det var absolutt ingen god tekst, men det var heller ikke meningen. Oppgavegiver avsluttet med et lite glimt i øyet. « Du skal skrive denne oppgaven kjedelig og den skal ikke bli bra»

Jeg fikk den underkjent. Jeg tok til meg den konstruktive kritikken og skrev et nytt utkast. For er det noe skriving har lært meg er det at en ikke skal gi opp på første forsøk. Dette ble også underkjent og fordi jeg hadde jobbdager ved Telemark museum ble oppgaven lagt på is en stund.

Jeg skrev enda et forsøk denne sommeren, men fordi det hadde for mye handling var også denne underkjent. og nå var jeg lei. I kveld har jeg levert og skrevet nummer seks og endelig bestått. Jeg har vært sinna, oppgitt, frustrert, lei og nå overlykkelig!

Er den god? Nei, absolutt ikke. Hvorfor er jeg stolt av den da? Fordi jeg har fått til noe og begynt å omprogrammere skriveren i hodet. Hun begynner å finne nytt spor, ved å gå tilbake til røttene. En rein beskrivelseoppgave som min er en hjelp til å luke venn uvaner som for eksempel klisjeer.

Jeg SKAL skrive og jeg skal bli god på det. Og jeg vet at jeg må skrive tusen tekster. Jeg er fullstendig klar over at jeg vil produsere en brukbar tekst på tyve dårlige. Men små steg er også steg. Og jeg er villig til å jobbe hardt for det.

Min målsetning for kommende uke :

Omprogrammere skriveren i hodet ( hun sliter med å lære nye bevegelser) til å skjønne følgende :

Språk er organisk, en bok som betyr noe er nesten levende i seg selv, ikke strømlinjeformet og vellykket slik Flink strever etter å være, men møkkete, rå, brutal, varm, kaotisk, ekstatisk, eksaltert, lattermild, rasende, redd, kjærlig, nær, vennlig, falsk, tilgjort – kort sagt alt det et menneske er og som gjør et menneske levende. En bok kan være flink og forglemmelig, atal og umulig å få ut av hodet, drepende kjedelig men like forbannet godt skrevet, kan si noe om det som er allment eller det som er unikt, oppblåst og berømt eller liten, dyrebar og oversett.

For å kunne skrive noe som er ekte må forfatteren sende Flink på hodet og rævva ut av hodet og huset, og tørre å kaste seg ut på glatta. Det er kjempeskummelt men det er ingen vei utenom.

Read Full Post »

Jeg har lest flere bøker om skriving. Noen har vært gode, mens andre har gitt meg mindre. Jeg er av den bestemte formening at skriving er et håndverk som må tilegnes gjennom å lære seg de små kodene og ikke minst å produsere tekst.

I sommer kjøpte jeg en gave til meg selv. Skriveboka av Merete Morken Andersen. Den kom i posten og jeg krøp sammen i biblioteket med en stor kopp te og begynte å lese. Og hva hendte?

Jeg var fanget. Hun skriver lettfattelig, godt og får en frustrert skriver til å nikke gjenkjennende. Morken  Andersen får inspirerer, er rådgiver og samtidig skrivelærer. Oppgavene er geniale, rådene er direkte og hele tiden er det noe som inspirerer en til å gå nye steg.

Jeg har ikke lest den ut enda eller løst på langt nær alle oppgavene. Men skriveboka er en bibel og en kan virkelig hoppe rundt der en er i skrivingen. Og den retter seg både fag og skjønnlitterært.

Som følgesvenn får du et ambivalent forhold til den. Av og til ber den deg å gjøre ting du ikke nødvendigvis forstår hvorfor du må eller får til med en gang. Men når du har lest oppgaven eller teksten for femte gang, eller løst oppgaven du blir bedt om, skjønner du at den har løftet deg over en kneik og at du har kommet sterkere ut av en situasjon som skriver!

Jeg vet denne boka kommer til å bli aktivt brukt utover høsten og jeg vet at den var verdt hver krone. Gjør den meg til en bedre skriver? Nei, det tror jeg ikke. Hjelper den meg på veien til å ville utvikle meg?  Ja, absolutt. Den er litt * hjelp til selvhjelp* Du får rådene, men det kommer an på deg om du nytter deg av dem.

Det er gøy når du har strukket deg enda et hakk som skriver og forstår hva forfatteren ville frem til. Skrivingen er en dannelsereise og skriveboka blir en instruktør  i litterær form.

Read Full Post »

Ellinor og Per Esben * tagget* meg i et en poetkjede for en tid tilbake og jeg har rett og slett ikke svart.

Utfordringen var å nevne tre favorittpoeter og så vise til et verk av dem som jeg setter høyt. Etterpå skal jeg oppfordre fem andre til å fortsette

Jeg er treg og distré og derfor har jeg stoppet kjeden.

Men i alle fall: her er lista mi.

1.

Halldis Moren Vesaas ; Samlede dikt

Hva kan jeg si om henne?

Jeg har alltid kjent til henne. Diktene hennes har fulgt meg fra barnsbein av og gjør det fortsatt. Å lese henne en fantastisk vårkveld på trammen heime er minner som står sterkt for meg.

Hun skriver om livet og med innsikt. Hun får tekstene til å fremstå vakre og i blant har hun poeng som virkelig gir meg gåsehud. Jeg nikker enig og tenker at * jammen sånn er det jo, du har helt rett*

Og hun kan leses aktivt gjennom ulike faser i livet! Hun har gjennom sine dikt ikke bare observert men også forstått.

Og dette kommer utrolig vakkert frem!

2.

André Bjerke – samlete dikt.

Bjerke er en ordkunstner og når favorittskalder skal frem må han virkelig få sin plass. Han får til alt fra nonsens – og morodikt til dikt med mening og ettertanke. Og han har en lengsel i mange av tekstene sine som jeg opplever som et sterkt vemod.

Denne vekslingen i tekstene og samtidig den fantastiske kontrollen han har over ordene har jeg alltid ønsket meg. Det gjør at jeg stadig vender tilbake til å lese ham.

Jeg synes det var vanskelig å trekke frem en spesiell samling siden jeg synes alt bør leses og velger derfor samlete dikt her også.

3.

Henrik Ibsen dikt – dikt i utvalg

De fleste veit at han skrev drama, men dette skal ikke handle om hans drama. ( selv om jeg er svært glad i dem)

Han skrev også svært gode dikt og på et ganske kritisk punkt i livet mitt leste jeg disse. Jeg var veldig usikker på å fortsette å skrive kreativt og det diktet som heter * bergmannen* fikk meg til å fortsette med skrivingen.

Og diktene har altså dette særegne og talende i seg. Derfor er også hans poesi verdt å undersøke.

**

Jeg er litt glad i være inkluderende. Derfor: om du leser her inne og vil svare så skriv gjerne denne poetkjeden videre.

Read Full Post »

Etter jul skal jeg skrive masteravhandlingen min. Jeg trodde veldig lenge jeg skulle skrive om fantastisk barnelitteratur. Det er noe som betyr en del for meg for meg og som jeg kan relativt mye om. Og jeg mener oppriktig at det fortjener en plass i det akademiske landskapet. Å skrive en master om det er viktig og føltes riktig.

Det har vært det jeg har tenkt og på mange måter har slått meg til ro med, det jeg ikke ville fokusere på var det som lå innerst i bakhodet. Å skrive en masteroppgave om barnelitteratur er sikkerhetsnettet. Det som gjør at jeg slipper å kaste meg utenfor. Jeg har det trygt, samtidig som jeg jo vet det blir utfordrende. For barnebøker er fantastiske, deilige, komplekse og lagvise. Og jeg elsker dem fortsatt oppriktig og er den første til å forsvare deres glede, viktighet og verdi!

Min mor gav meg en gang en roman. Hun fortalte meg at hennes mor (min mormor) hadde rådet henne til å lese denne forfatteren. Begge mine formødre hadde blitt berørt av denne henne og mamma syntes det var på tide at jeg også leste den. Boka havnet på min lange leseliste.

Jeg tok masterfordypning i fantastiske trekk i nordisk litteratur fra romantikken til i dag. På pensumlisten stod Hollases krønike av Ragnhild Jølsen. Og det var jo en roman jeg kjente. Jeg leste den og ble fanget av hvor klare bildene var, de ulike skjebnene og hvordan boken tok opp i seg eventyrelementer. Og ikke minst kvinneskildringene hos Jølsen.

Å skrive om henne var likevel ikke aktuelt! Hun har aldri vært særlig behandlet innenfor litteraturvitenskapen og jeg fortalte meg selv at hun hadde vært vesentlig ville hun ha blitt grepet mer tak i. ( Selv om det er gjort noe på henne altså!)

Jeg skjøv henne langt inn i en skuff og begynte å fokusere på hvordan barn bygger opp en fantasiverden som mestring av krise og vanskelige forhold tematisert innenfor fantastisk barnelitteratur. I sommer bestemte jeg meg for å finne to romaner som jeg kunne analysere komparativt og landet ganske løst på Mio min mio av Astrid Lindgren og  Agnes Cecilia av Maria Gripe.

Men Jølsen hadde absolutt ikke planer om å ligge rolig i en skuff. Som den fantastiske og sammensatte kvinnen hun var krabbet hun rett og slett ut igjen. Hun skrev sånn at hennes samtidige trodde hun var en mann. På tur i Roma skal hun en natt ha klatret  opp i trevifontenen og satte seg på hodet til selveste neptunstatuen. Og hun holdt på å skisse sin selvbiografi da hun døde av sovepiller. Siden hun aldri ble obdusert vet en ikke om det var for egen hånd eller ikke.

Hennes samtidige Knut Hamsun og Sigbjørn Obstfelder er de vi tradisjonelt har sett på som viktige og nyskapende i samme periode. Hun har stått i deres skygge når det kommer til vårt fag.

Men det betyr ikke at det behøver å fortsette sånn. Jeg har lyst til å finne ut om ikke hun også bør få sin plass språklig og litterært side om side med disse mennene.

Og om det ikke går da? Om jeg ikke er flink nok? Hva om jeg har valgt dumt? En får jo bare skrive master en gang.

Jeg går  inn i umerket landskap. Og vet du hva? Jeg er spent og jeg gleder meg. Selvsagt er jeg redd, men det er en frydblandet skrekk. Jeg tar sikkerhetsnettet mitt, krøller det sammen og gir det plassen som Jølsen ikke ønsket å benytte seg av.

Jeg aner ikke hvilke bøker eller tema jeg ender på enda. Men det faller på plass mens jeg leser, tenker og ikke minst drøfter meg gjennom hennes forfatterskap.

Og jeg skal ferdes gjennom denne masteren sammen med henne! Jeg håper vi blir fine venner og at jeg knekker masterkoden tilslutt.

Read Full Post »

Jeg ble tagget til å svare på noen spørsmål om bøker, av Eirin for en god stund siden. Siden jeg er gammel så tar det alltid litt tid før jeg svarer på sånt.

Hvilken bok leser du akkurat nå?

Jeg leser flere bøker på en gang som er ganske vanlig for meg. Men den jeg skal lese i kveld som nattbordsbok er a game of thrones. Dette er første boken i fantasyserien song of ice and fire skrevet av George R.R. Martin. Har ikke kommet veldig langt, men inntrykket til nå er typisk høyfantasy og sånt liker jeg for det meste. Har nok mer å si om den etterhvert. Vanligvis ville jeg hatt mer å si om en bok men det kommer etterhvert som lesefremgangen øker.

Hvor liker du best å lese?

Jeg leser overalt. Jeg kan lese på buss, på skolen, ute i naturen, på kafe, da jeg hadde hesten min leste jeg ofte i stallen eller på beitet, på do ( Japp, er en doleser og er stolt av det. Hele familien min leser på do), på tog, fly, i skauen, ved eika, i biblioteket til foreldra mine, hagen heime, trammen min her i Trondheim, sofaen, ved kjøkkenbordet,, senga. Jeg tror rett og slett ikke det er noen begrensning på hvor jeg kan lese. Jeg bare har alltid lest og vil alltid lese. Det har alltid vært en del av den jeg er og derfor er det vanskelig å definere hvor jeg liker best å lese.

Hvilken bok skulle du ønske ble filmatisert?

For meg skiller jeg gjennom bøker og filmer. Jeg leser alltid film i hodet mitt og får klare og egne bilder. Derfor ser jeg filmen for filmens egen skyld og prøver å la boka være den den blir inni i hodet mitt.

Men tilbake til spørsmålet. Jeg skulle gjerne sett Idas dans av Gunnhild Corwin  filmatisert. Det er en forferdelig sterk bok som rett og slett får meg til å gråte og smile sammen med Ida og familien. I mine øyne er det en film om relasjoner og om å feire livet og den tiden en får sammen. Ingen av oss vet hvor lang tid vi har, men det er viktig å leve til fulle den tida vi har.

Hva er favorittboken din?

Å velge frem en favorittbok er vanskelig. Har tross alt ekstremt mange år som leser bak meg og det finnes ganske mange. Listen er lang og det blir altfor langt innlegg for dere å streve dere gjennom. Men de som kjenner meg vet at jeg har noen som rangerer veldig høgt og listen utvides etterhvert som min leserhorrisont gjør det. Men Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede – Jan Wiese og wuthering heights av  Emily Brontë kommer høgt opp på lista. Også Astrid Lindgren, Michael Ende og Maria Gripe, Tolkien og CS Lewis er høgt oppe som forfattere. Listen utvides stadig.

Hva synes du er den fineste forsiden på en bok?

Det finnes mange vakre forsider og jeg har blitt fanget i flere av dem. Men så kan også innhold gjøre en bok vakker og det er i blant vanskelig å dømme om omslaget er vakkert fordi jeg elsker boken eller var det fra før av.

Merker jeg har veldig få direkte svar på spørsmålene, men når det kommer til mine bokvenner blir det sånn.

Jeg er veldig glad i omslaget til brødrene Løvehjerte av Astrid lindgren, Inkhearth av Cornelia Funke, Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede – Jan Wiese. Men som sagt innhold viktigst for meg.

Kaste ballen videre . Egentlig til deg som har lyst. Jeg er veldig for at alle som ønsker det skal få svare, men jeg kan foreslå noen også : Ellinor,  Vivvi,  Anita og Jon.

Read Full Post »

« Newer Posts