Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘On Writing’ Category

Det er interessant å merke seg at bloggen min muligens har gitt utslag på plagiatkontroll. Her om dagen var det en link i kontrollpanelet som pekte til Its learning:

hfk.itslearning.com/essay/PlagiarismReport.aspx…

Det ble forklart meg at plagiatkontrollen søker gjennom slikt som ligger på nett, og dersom noe er direkte lånt, så kommer et opp slik at man kan verifisere funnet. Nå er tydeligvis slik at dette er veldig normalt, men jeg blir selvfølgelig nysgjerrig. Selv om jeg skjønner at jeg aldri får vite hva som har kommet herfra, og det kan jo være noe så enkelt som at et forfattersitat ikke har blitt kreditert.

Jobbsøknader formuleres og jeg gleder meg til påsken. Ellers hender det ikke så mye spennende. Jeg prøver å skrive så mye jeg kan, og tenker på om jeg egentlig skriver på det riktige utkastet. Bøker blir selvfølgelig lest som vanlig, og nå skal jeg snart begynne på Dreamsnake av Vonda N. McIntyre. Ei venninne kjøpte den i New York, og forelsket seg helt i boka. Jeg har jo lange leselister i utgangspunktet, men jeg lånte den av henne i januar, og nå har endelig tiden kommet til å vie litt oppmerksomhet til «drømmeslangen.» Selv vet jeg ingenting om den, bortsett fra at det er en science fiction -roman fra 1978. Blir spennende å finne ut om den faller i smak hos meg også.

Ellers er mars lunefull og veksler mellom varme og kulde slik den pleier. Jeg drikker masse te om dagen, og fikk den gode nyheten om at nå er endelig påsketeen kommet i hyllene. Heldigvis handler verdens beste Maria for meg, og jeg får den derfor til påske. Påskete er mye bedre og ofte mer spennende enn julete, og her i huset drikkes den fra Black Cat. Det er en Ceylon som er krydret og søt samtidig, og krydderblandingen er «hemmelig.» Illustrasjonsbildet er fra en bokfrokost påsken 2013. (Bildet er klikkbart.)

2013-03-27 13.27.36

I går hadde vi nordlys, noe som ikke er hverdagskost her ute i skogen. Det var et flott skue, og jeg føler meg priviligert som fikk det med meg. Det slår meg nå at det ikke er altfor ofte jeg skriver slike hverdagsinnlegg. Kanskje burde jeg bli flinkere til det?

Reklamer

Read Full Post »

Just write every day of your life. Read intensely. Then see what happens.
Ray Douglas Bradbury

Av og til er det lett å tenke: «Hva i alle dager er det jeg driver med?» Da er det flott når slike sitater bare dukker opp på Twitter, og slår deg i magen. For meg er det en øvelse å ikke bekymre seg. Jeg har lett for å gruble. Da kommer denne mannen og sier at jeg skal fortsette slik jeg alltid har gjort. Det er en trøst fordi det lesing og skriving er kjernepunkter som jeg gjenkjenner, som jeg alltid har hatt i meg, og gir en enorm følelse av balanse de gangene jeg gir etter for trykket. Det jeg fikk ut av denne leksjonen er også at ettersom dette er tingene jeg bare gjør, så er det egentlig bare tullete å tenke lenger frem, eller fordype seg i at det ikke er noen vits for jeg får aldri utgitt noen roman likevel. Kjernen er at jeg skriver og leser fordi jeg bare er nødt, og det som skjer eller ikke skjer i fremtida, blir som det blir.

Read Full Post »

Jeg produserer tekst og ettersom jeg er streng mot meg selv klarer jeg å ikke reflektere for mye over det jeg skriver. Det er fortsatt ikke et førsteutkast av noe som ligner på et ferdig kapittel og jeg vet ikke om jeg synes at retningen manuset svinger i er god i det hele tatt. Likevel har jeg bare bestemt meg at jeg skal gjennomføre dette. Jeg skylder meg selv å skrive og jeg elsker denne følelsen av riktighet jeg får de gangene jeg gjør det. Det er bare en erkjennelse av at jeg blir helere av skrivingen, og selv om jeg slåss med en hodeskriver som gjerne vil kommunisere til meg at dette ikke er mulig, så kan jeg parere henne med at det sa hun faktisk da jeg skrev masteroppgaven også.
Målet er fortsatt å skrive litt hver dag. Fokuset er ikke hva jeg skriver men at jeg skriver og slik skal det fortsette fremover. Ellers har jeg vært glad i å høre på musikk mens jeg skriver og slik er det denne gangen også. Derfor er det ofte slik at jeg stopper opp og plukker ut noen grublelinjer. Lars Winnerbäck passer godt om høsten, så han blir mye spilt. Jeg vet at jeg har mast mye om han før, men når man har sånne gode linjer som vennlig men bestemt dytter i tankene, så fortjener han bloggplass. I Aldrig Riktigt Slut synger/ skriver han følgende:

« Jag tror det bor en liten hjälte i varenda liten flopp
Och jag vill hellre bli en sån, så har jag lärt mig det igen
för det finns nåt bra och stort i alla om och alla men»

og:

«Du har din egen väg att gå, skit’samma vilket håll
Det kanske blir en liten omväg men vad spelar det för roll:»

Han er verdt å lytte til, så dersom du ikke har hørt på denne sangen før synes jeg du skal. Det ligger en versjon på youtube men opptaket er ikke helt godt:

Read Full Post »

Det ble selvfølgelig slik at noen nye bøker fikk slå følge hjem fra London. Vi handlet på Waterstones, og det ble færre enn forventet på meg denne gangen, men det er til gjengjeld bøker jeg ser veldig frem til å lese.
Stephen Kings bok On Writing – A Memoir of the Craft er en bok som jeg har hørt veldig mye positivt om. Jeg fant boka i ei stor bokhylle som var merket skriving, og etter å ha bladd i den fikk den være med hjem. Det hjalp også at jeg fikk et spontant: «Excellent choice. You will learn to avoid cliches» fra han som stod i kassen. Det er jo en av de tusen tingene jeg virkelig trenger å arbeide med.
Letters To A Young Poet av Rainer Maria Rilke ble også kjøpt. Den er en korrespondanse mellom Rilke og en ung mann som streber mot å bli poet. Jeg gleder meg over å endelig ha denne i samlingen min. Jeg har lenge vært en stor fan av Neil Gaiman, og derfor gledet jeg meg over å få med meg The ocean at the end of the lane. Jeg håper at jeg vil like denne like godt som de andre bøkene jeg har lest av Gaiman. Den siste boken er et helt nytt bekjentskap. Jeg liker å spontant leite frem slikt jeg må utforske, og derfor var det ekstra morsomt å få med seg en slik bok hjem også. Dark entries av Robert Aickman er publisert i 1964 og skal ifølge omtaler være en samling «’strange stories’ (his preferred term) are constructed immaculately, the neuroses of his characters painted in subtle shades.» Dette høres veldig lovende ut, og dersom de faller i smak, skal selvfølgelig Aickman utforskes ytterligere.
Waterstones er i alle fall fantastisk, og jeg gleder meg til å besøke den og England igjen, noe jeg er ganske sikker på at vil hende raskere enn jeg tror.

shopping

Read Full Post »