I går hadde Ibsen bursdag, og i dag er det verdens poesidag. Man begynte å markere denne i 1999, og formålet med denne dagen er å sette fokus på lesing, skriving, publisering og forståelse for poesi rundt hele verden. Det som er noe av utfordringen med diktet er å fortelle mye med få ord, og det kan romme både det dypt personlige og allmenne på samme tid.
Her feires dagen ute i hagen med en kopp te i vårsola. Selvfølgelig er det dikt som leses, og jeg har plukket frem en av de lyrikerne jeg er mest glad i. Derfor er det Halldis Moren Vesaas sine «Dikt i samling» som får en gjenlesning. Skulle du finne veien innom her, gratulerer med dagen. Husk å være lydhør for det poetiske i dag. Bruk gjerne tiden til å dele, skrive og eller rett og slett lese poesi.
Eg kviskrar ditt namn
Eg kviskrar ditt namn i den store natt.
Det er alt eg eig.
Det er alt det lys eg veit om i natt,
eg tenner det no, ditt namn, ditt namn.
Men natta er mørk som før.
Mitt sinn er ein loge avdi du er til
– er til, men er ikkje her –
og blodet ein blome, heit og still,
utsprungen fullt i natt
til fåfengt å ange, for ingen.
Ustanselig gir eg, berre med at at eg er ,
mitt sinns lys, mitt blods eld
til natta aleine.
Men natta er kald som før
(Halldis Moren Vesaas)

Read Full Post »