Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘sommertanker’ Category

Som mange sikkert har forstått har jeg mange bøker. Både gjennom studietida og på egenhånd har det blitt samlet gjennom et helt liv. Jeg må derfor løse et luksusproblem og bestemme hvilke som får være med med på flyttelasset. Resten blir stående hos mine foreldre som heldigvis har stor plass og jeg er glad og takknemlig for å ikke måtte pakke dem ned på et lager. Likevel undres jeg jo over når jeg får plass til å ha all min litteratur rundt meg. Ellers er det en av disse sløve og tedrikkende søndagene og jeg funderer på å tusle en tur i sola. Man er nødt til å nyte godværet når man har det.

I går ved midnatt da jeg gikk til en venn var duftene ekstremt sterke og alt var dempet grønt rundt meg. Folk var ute i hagene sine og flere hadde tent små lykter. Da tenker jeg at det egentlig er vemodig å skulle flytte fra dette vakre stedet i skauen og jeg kjenner sorg over at det ikke finnes jobber lokalt. For jeg skulle veldig gjerne ha blitt her kjenner jeg. Duftene som forsterkes om natta, stemmene som blir lave, myke og filosofiske, i halvmørket er det umulig å vite hvem som snakker i hagen, for hverken du eller dem ønsker å gi seg til kjenne. Blikket mitt som gled fra eika, til gravhaugen og heiene. Det finnes ikke vakrere verden og de første skjærsminene hadde slått ut og det er virkelig et sommertegn. Igjen kjenner jeg at uglegenene i meg våkner og jeg husker andre sommernetter hvor man våket, tuslet tur eller var stille, alene eller sammen med noen. Og tekoppene som ble fylt opp og delt ut og nettene i kunstnermodus og skriveglede. Sommermykheten som følger dette stedet og gleden over å få lov til å være nøyaktig her og drømmen om å fryse øyeblikket.

Virkeligheten er en annen. Jeg skal herfra og selv om jeg er glad for å ha en jobb kjenner jeg at det ville være fint å kunne bosette meg her også. Tilhørigheten er det som er på innsiden og det er en grunn til at jeg har hatt slekt her i flere hundre år. Det ligger noe dypt i oss som elsker skogene, vannet, fjellene og luften. Av og til prøver jeg å gi slipp ved å gjøre slike luksusvalg som å velge ut bøkene som skal få være med, men helst vil jeg utsette all pakking og alle valg. Late som om tiden for å bryte opp aldri kommer, for man skulle aldri måtte flytte mens det fortsatt er sommer.

Read Full Post »