Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Steg mot jul’ Category

Something has changed within me, Something is not the same . I’m through with playing by the rules of someone else’s game. Too late for second guessing, too late to go back to sleep. It’s time to trust my instincts, close my eyes: and leap!
It’s time to try defying gravity. I think I’ll try defying gravity And you can’t pull me down!

*

Read Full Post »

Flere av mine venner er nøye på dette. Det er noen bud og de skal overholdes : Julegodter skal spares til desember. Først da er det lov å begynne på kaker, marsipan og julebrus.

Jeg har fått noen skeptiske blikk de gangene jeg har fortalt at jeg slettes ikke har noe i mot å ete marsipan før 1 desember. Jeg synes fersk marsipan er godt og det er fint å kose seg med marsipan, klementin og julebrus når trøndervinteren senker seg. Jeg har heller ikke vært vant til hjemmefra at marsipan har blitt begrenset til jul eller påske!

Det er noe jeg synes er hyggelig. Det ødelegger slettes ikke julen for meg. Isteden gir det litt ekstra kos og forventning. Å fordele stemningen utover et litt større tidsaspekt fungerer. Det minsker ikke julestemning, men øker min forventning overfor den skjønne juletida som skal komme.

Jeg unner meg disse gledene med god samvittighet!

Read Full Post »

I dag gikk Per Esben og jeg på søndagstur til kjerka med den fine takutsikten. Jeg hadde ikke vært der før, var en kjempefin tur. Utsikten var fabelaktig, vi så langt utover byen. Kikkert var også et godt hjelpemiddel. Godt selskap også!

Vi kom inn på Skigardsvise, altså Per Esben husket kun refrenget. Det satte meg inn i barndomsminner. Jeg lekte med de to eldste barna til  Stanley Jacobsen når jeg var liten. Arild og Knut Stanley. Vi var rampunger som for eksempel gravde ned mammas skjeer i hagen og skrev på lokket ” til dem det måtte angå” Men det varte ikke lenge, de flyttet før vi begynte i førsteklasse.

Men i alle fall så setter skigardsvise dype spor hos meg. Stemmen hans har jeg gode minner til, når jeg hørte den igjen nå var det som om den snakket til meg. Vi har alle skigarder og vi kan alle klatre over dem. Så enkelt og flott kan det sies.


http://www.youtube.com/watch?v=N-yhnIXY72Q

Heilt innåt skogen står ein skigard, mosegrodd og grå.
Han er heilt nedfalls og søkk isaman,
men som eit minnesmerke her han står.
Ein gong var dette eit viktig stengsel,
som verna åkeren mot krøterfot.

Ein skigard kan’kje vara evig, veit du,
kan aldri vara evig.

Ein gamal skigard som står og vitnar om ei svunnen tid.
Det er ei soge om gamal storleik,
kamp mot naturen, kamp som er forbi.
Nå vert det kjempa på andre fronter,
men mye skigarder det har me lell

Ein skigard kan’kje vara evig, veit du,
kan aldri vara evig.

Kva er ein skigard? Ein skigard er så mange rare ting:
Ei rad med stokkar, sett som eit gjerde,
eller eit stengsel i ditt eige sinn.
Ein gamal fordom, eit raseskille,
hat og misunning, eller aversjon.

Ein skigard kan’kje vara evig, veit du,
kan aldri vara evig.

Kvar du så snur deg, det er ein skigard mellom før og nå.
Ein skigard er som ei landegrense,
ein skigard er eit stengel for de få.
Eit hat i hjarta, eit klasseskille,
eit sjalusi, ein uvisshet, ein krig.

Ein skigard kan’kje vara evig, veit du,
kan aldri vara evig.

Har du ein skigard? Å jau du har nok ein for alle har
ein ting ein gjerne vil stengje ute,
ein ting ein ikkje syna vil einkvar.
Men desse stengsler treng ikkje vara,
Ein skigard kan du kliva om du vil.

Ein skigard kan’kje vara evig, veit du,
kan aldri vara evig.

Etter middag har vi tent den heimelaga adventsstaken vår. Per Esben tente den, vi to samleste verset. Etterpå bakte Marianne pepperkaker, vi lagde gløgg og sang til julesanger.

Det er en lun og fin stemning mellom menneskene som bor her inne. Jeg er glad godt humør og humor kan være en del av fellesskapet. Samtidig som det er rom for å trekke seg unna, lov å ikke være i humør og lignende. Det er fint med relasjoner der man ikke er nødt til å maskere seg.
I anledning at Bergensbanen er hundre år hadde de en filmatisering av denne togturen.  Jeg elsker reiser generelt, også tog og derfor var det veldig fint å se.

Nå skal jeg avslutte. Skal lage min pepperkakeSusanne, til å henge opp i vinduet. Vi lager for dem som ikke er her også, vi.

Håper alle har en fin 1 adventskveld der de er.

Read Full Post »

I går var vi på julebord Per Esben og jeg, med linjeforeningen.  Jeg er ikke medlem der, men når man går sammen med en som er det, kan man delta. For meg begynte det litt nervepirrende, siden halve  gangen her i felleskaabet kom ut, når de hørte at jeg klakket avsted.

Det var kjempekoselig. Vi gikk sammen til gården hvor julebordet skulle være.  Jeg er ikke helt stødig på høye sko ennå nei, men da er det godt å få låne armen til en god venn. Det gikk fint, vi kom frem vi!

Inne på “ stallen” fikk vi to bord, veldig koselige folk på vårt bord. Vi fikk  god gløgg,  mens vi ventet på maten vår. Jeg kjente julestemningen krype innover meg, dessuten er det kjempemorsomt å snakke med andre som faktisk forstår utdanningen din, det interne språket og meningen i det vi gjør. Jeg merket i alle fall at jeg ble veldig oppløftet av det. Og vi fikk diskutert litt livet etter utdanningen vår, noe som alltid er spennende og nervepirrende. Og litt potensielle og kreative tanker om muligheter dukket også opp.

Middagen var nydelig. Vi fikk skikkelig tradisjonell julemiddag. Jeg er veldig glad i julemiddagen.  Nydelige medisterkaker, ribbe, rødkål, poteter, pølse. Vi ble supermette og dessert var en helt fantastisk heimelaga karamellpudding. Virkelig en fin prøvesmak på jula. Han ene på bordet vårt fikk pinnekjøtt. Det så også svært velsmakende ut. Per Espen kruspa i svoren. Og det skal man jo når man eter ribbe. Veldig vennlig servitør vi hadde også. Jeg fikk en klem. “ Ler”

På dette tidspunktet begynte jeg til og med å begynne å vurdere å danse litt. ( Jeg kan ikke danse) Men jeg var så avslappet og kosa meg, derfor tenkte jeg at det kanskje kunne være gøy å prøve litt. Men siden det ikke ble dans, slapp jeg det valget.

Vi satt ved det bordet med færrest folk, men tilslutt var det vårt bord folk endte i og vi fikk en samtale om navngiving og betydning av navn. Jeg som er ganske så opptatt av navn synes det var veldig, veldig gøy!

Men folk begynte å bryte opp for å rekke bussen og tilslutt var vi tre stykker som satt pratet. Det ble veldig mye tull og tøys, litt debatt og rebus. Jeg hadde det i alle fall knallgøy.

På veien hjem var vi fulle av velsmakende mat, derfor ble det julesanger, god samtale og igjen en arm å låne.

Vel hjemme stod vi på kjøkkenet med strålende ansikter. Det er laget en adventsstake  av de skjønne, skjønne menneskene vi bor sammen med. Det er ting som varmer langt inne i hjerterota.

God og mett krøyp jeg til seng, med en stille og lykkelig takk!

Read Full Post »

« Newer Posts