Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Ulefos hovedgaard’ Category

Snipetorp er Skiens eldste boligkvarter og stedet overlevde bybrannene i 1854 og 1856. Når man går gjennom den gamle bebyggelsen fra slutten av 1700tallet kjenner man på en spesiell atmosfære av bevart tid.  Det summer av nærvær og de gamle husene er tilbakeført og restaurert med stolthet.  Her har familien til Henrik Ibsen bodd frem til ca. 1865. Jeg tusla her for noen år siden etter opplæringsseminar i Brekkeparken for Telemark museum og kjente at her kunne jeg gjerne bodd.

snipetorp1

Bildet er lånt fra google.

I 2011 ble det vedtatt at i disse historiske omgivelsene skal Rom eiendom få lov til å bygge nye boliger. Dersom du tenker at de vil passe inn i omgivelsene er dette sterkt overdrevet. Her kan du se hva de nå begynner å selge. Kanskje er ikke disse fremstegene alltid fremsteg og kanskje er vi nødt til å spørre oss hvorfor vi tillater slikt. De trærne de hugger og de områdene de bygger ut er slikt vi aldri får igjen.

kasser.png

Bildet er lånt fra: Rom eiendom sine sider.

 

Jeg ser for meg argumentene: Du bor ikke der. Hvorfor bryr du deg? Jeg bryr meg fordi jeg tror vi alle har et kollektivt ansvar. Dersom vi tok ansvar ville vi fredet Snipetorp. Vi ville vernet fordi vi visste at det vi tok vare på var verdifullt og viktig. Dersom vi ikke kan ha noen steder der fortellingene fortsatt får hviske i gatene og som får lov til å stå der fritt og urørt, så mister vi kanskje noe av oss selv.

 

I dag var det en protest i Skien. Den førte ikke frem.  Nok en gang får pengene overstyre evnen til å bevare unike bomiljø. Dersom de skulle bygge noe mer her kunne de i det minste bygget historisk. Det er mulig å passe bedre enn Rom eiendom legger opp til.

 

Du kan melde deg inn i gruppa på facebook her,  dersom du ønsker det. Ellers skriver jeg bare for å skrive av meg smerten jeg alltid får når det gamle trues, eller når det urørte blir berørt.

snopetorp2

Bilde lånt fra google.

Advertisements

Read Full Post »

De to siste ukene har vært travle. Jeg har bodd i kofferter og selv om jeg liker å reise er det godt at det endelig er helg. Om fire dager går jeg ut i ferie før jeg begynner i den nye jobben for fullt og jeg ser virkelig frem til å senke skuldrene helt i juli. Som student med full sommerjobb på Ulefos hovedgaard og Bø museum, har jeg ikke hatt så lang ferie på svært mange år og det skal bli svært godt å dra ut til Kragerø og bare nyte.

Ellers vet dere som titter innom at vi har hatt en serie innlegg hvor vi har sett på ting vi har funnet i bøkene ved Skien bibliotek. De foregående innleggene kan du lese her og også her . De funnene jeg presenterer i dagens innlegg var egentlig fra forrige uke, men jeg har ikke hatt tid til å legge dem ut før i dag. Det kan hende det blir mindre funn fremover ettersom jeg har fått vite at man sjeldent finner slike skatter på skolebibliotek.

videresend

pusær

bildebrev

Dette blir et kort innlegg. Solen skinner og jeg er utålmodig etter å være utendørs. I går fikk jeg en ny tekanne i etterskuddsvis bursdagsgave fra lillesøster Lotte, og den måtte innvies. Mamma har foreslått at jeg burde ha et innlegg her hvor jeg presenterer tekannesamlingen, men jeg vet ikke hvor interessant det er? Det har blitt en pen blanding ettersom jeg har fått mange i gave og selvfølgelig ervervet meg noen selv i løpet av årene som tedrikker.

tedrikker

Sammen med tekannen fikk jeg te. Imidlertid er det te fra 1940tallet som selvfølgelig ikke er drikkbart. Te blir ikke dårlig i seg selv, men den er ferskvare og mister smak. Litt gøy er det også at dette ikke er noe jeg ville funnet på å kjøpe selv og derfor er det en interessant gave å få.

teskatt

teskatt2

Hun la også med to tebokser som er fra 1970tallet og jeg synes de var koselige. Kjempehyggelige gaver var det som jeg satte pris på.

kannelotte1

kannelotte2

Ønsker alle en strålende dag. Håper dere er i sommermodus og nyter lørdagen. Her skal vi snart grille og jeg har som sagt planer om å være ute i hagen resten av dagen. Takk for alle hyggelige kommentarer jeg har fått. Lover å svare på dem så raskt som mulig.

Read Full Post »

Det er lørdag og jeg grubler litt over dører som lukkes og vinduer som åpnes. For noen måneder siden var jeg trett av å sende søknad på søknad og lei meg for at jeg ikke skulle tilbake til hovedgaarden denne sommeren. Nå står jeg på flyttefot og skal få jobbe på bibliotek. Det er veldig rart og hyggelig hvordan alt etter en lang tid som søker bare faller på plass. Selvfølgelig er det masse å lære og utfordrende, men samtidig føles det veldig riktig, dannende og interessant.

I dag kommer ei venninne over for elgtaco og hun skal ha med seg tegnesaker, så da får vi mulighet til å være litt kunstnere sammen. Jeg har tenkt å skrive, altså, ikke tegne. Ellers blir det nok noen kopper te også. Trivelig blir det uansett.
Nå får jeg komme meg i sving her. Ønsker alle en finfin lørdag.

Read Full Post »

Da jeg jobbet som omviser ved siden av studiene pleide vi de første årene å ha opplæringsseminar rundt påsken. Med tiden ble det flyttet til nærmere sesongstart og avholdt på de ulike museene. Selv om jeg selvfølgelig forstår hvorfor, så har jeg gode minner fra Venstøp, etter at vi hadde lekt oss gjennom de ulike aktivitetene til barnas museum og var mette av pizzaen som bestandig ble kjøpt inn. Dersom noen tuslet forbi museet denne varme dagen ville de se en rekke ungdommer ligge henslengt mens de ventet på å bli plukket opp. Det er rart hvordan denne samlingen satte det mentale startskuddet for sesong. Vi ble alle sammen forberedt, skjerpet og gledet oss ekstra. Senere så man like frem til opplæringen på de ulike stedene.

Som omviser får man eierskap og stolthet til det museet man representerer. Det er som du kjenner det i kroppen når mai kommer, og du vet at ukene vil fly mot åpningstid. Kanskje leser du deg opp på manuset, selv om du vet at etter flere sesonger så sitter det i deg. Historien er like mye din formidling og din måte å legge den frem på, som veggene, gjenstandene og området. Kontakten med de menneskene som fyller huset en hel sommer, kollegaene dine som du blir kjent med på en helt spesiell måte. Selvfølgelig er det slik. Sammen forvalter dere verdier som er uerstattelige, dere sørger for at alt skal flyte for mange mennesker og driver i praksis museet hele sommeren. Ansvaret og privilegiet det representerer gjør at man blir løsningsorientert, kreativ, skjerpet og gleder seg over jobben. Det betyr ikke at det ikke er lange dager, det kan være krevende når man må være diplomat til fingerspissene, men samtidig er det en slik drømmejobb som virkelig blir en livsstil de månedene du lever i museumsbobla. Alle de egenskapene du utvikler, og den store gleden over en ny sesong, avløser vemodet når sesongen er over og det er mange og lange måneder til dere åpner igjen.

I år er det et annet vemod som fyller meg. Jeg skal ikke organisere kafeen, bære esker eller vaske. Heller ikke tusle rundt, med brystet bristeferdig av glede over gjenstandene, over alle historiene som skal krysse våre, formidling og folkene  vi møter. Likevel er jeg fortsatt formidler. Mentalt er jeg like klar for sesong som  da jeg arbeidet med dette og jeg tror nok at det er noe av det som gjør det tøffest å akseptere. Jeg trodde omviseroppgavene var noe man la fra seg mellom sesongene, men de er uløselig knyttet til deg og du tar med deg verdiene, tankene og erfaringene videre, selv om du har måttet lukke døren til ditt museum for siste gang.

Read Full Post »