I går feiret vi Ibsen, i dag er det det den internasjonale poesidagen. Målet er å sette fokus på diktets mangfold som et sårbart, men viktig kulturuttrykk. Diktet som uttrykksform blir markert over hele verden og denne bloggen skal selvfølgelig også være med som vanlig. Ettersom jeg er svært glad i dikt blir jeg veldig glad dersom du vil dele ditt favorittdikt med meg. Deler du i din egen blogg setter jeg pris på en link. Kanskje du vil vise et du har laget selv? Her er et av mine famlende forsøk. Eller feire dagen med å skrive et helt nytt?
Jeg har tenkt å bruke denne dagen til å lese mer poesi og drikke den gode påsketeen som verdens beste Maria har sendt i posten. Black Cat har blitt en tradisjon på tebordet i disse dager. Jeg skal også besvare alle de fine tilbakemeldingene fra dere. Alle er satt veldig pris på, men i blant er det slik at jeg rett og slett ikke får besvart alle med det samme.
Einsleg, forvist
langt frå land,
strider holmen
på grufsen fjellsjø.
I stille næter,
når sjøen søv,
kjenner han berget under seg
breider seg tungt og veldig ut
og vert eitt med landet.Olav H. Hauge
Og et annet vi har delt før, men som jeg er svært glad i:
Tro ikke at
jeg kommer fra små forhold!
Himmelen sto alltid
åpen over meg.Jeg levde mine år
med Syvstjernen som nabo
og vinden som omgangsvenn.
Jeg kjenner de lave maurstiene
mellom brukne strå på jorda,
men også lengselens kongevei av lys
der Guds fotspor står tegnet
i stjernestøvet.Jeg er et menneske. Jeg har
erkjent storheten i det
å være så uendelig liten.(Hans Børli)