Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Vintersolverv’ Category

Klokken 00:03 i natt vender sola, og dagene blir lengre. Dagen i dag sies å være den korteste og mørkeste dagen i året. Grunnen til dette er at vintersolverv er tiden hvor jorda er i det punktet av sin bane, hvor den nordlige halvkule er lengst unna solen. Noen ganger regnes vintersolverv som den første vinterdagen, mens i andre tradisjoner sies den å markere midtvinteren.

Alle større arbeidsoppgaver skulle være ferdig til solsnudagen 21 desember. Dette gjaldt også baksten. Dersom man var stridig og forsøkte seg på å bake likevel, ville deigen fare i været, fremfor å heve seg slik de normale naturlovene ville oppfordre den til. Ifølge tradisjonene skulle vi ikke arbeide denne dagen med noe som ble dreiet rundt. Grunnen til dette var den utbredte mening om at solen stod stille fra solsnudag og frem til juledagen da den ville stige. Den som for eksempel prøvde seg på å spinne ville ifølge folketroen ende opp med å miste tommelen. Kvernen fikk man ikke røre fordi kvernknurren, en av slektningene til nøkken, satt på den i hele tre dager og dermed stoppet den. Juleølet skulle være brygget innen 22 desember, slik at det ikke kom solverv inn i det.

Det at solen snur er altså knyttet til en rekke elementer i folketroen, og det er helt sikkert flere enn jeg husker her. Dersom noen skulle komme innom og vil dele flere elementer er dere veldig velkomne til det. For meg personlig handler denne dagen om å markere at det går mot lysere tider, og den som gjennomgår en vinter, trenger en påminnelse om at mørket aldri kan vare for bestandig. Jeg husker som barn at Besse minnet meg på hvor mektig det egentlig er at naturen er innordnet slik at den gir oss dette hvert eneste år. Dette er noe jeg tar med meg og derfor går jeg gjennom denne «korte» dagen og mot lyset med takknemlighet.

Read Full Post »

Byrefleksjoner

Noen ting glemmer en aldri. For meg var det første gangen jeg var i Trondheim. Det var høsten 2005, jeg satt på et knirketog, og skulle besøke noen noen som bodde her. Det var en varm og vakker høst, og dagen etter skulle jeg vises rundt. Vi kom til Nidarosdomen, og jeg glemmer aldri den følelsen som vellet opp i meg. Det kan best beskrives som å møte noen du har kjent veldig lenge, men likevel vet du at du aldri har hilst på dem. Jeg skjønte at jeg kom til å bo her, jeg visste at det var « meningen» at jeg skulle tilbake. Jeg har et hjem, jeg er veldig glad i, men dette var en erfaring av at det eksisterer flere hjem, og man kan slå røtter flere steder. Jeg behøvde ikke å si farvel til dette stedet, det var på gjensyn. Jeg var derimot ikke like sikker på når jeg ville vende tilbake igjen.

Nøyaktig et år senere begynte jeg å studere her. Igjen denne følelsen av å være der jeg skulle. Selvsagt var det også usikkerhet inne i bildet for min del. Jeg synes det var krevende å skulle takle presentasjonsangsten min. Redselen for å ikke strekke til. For jeg elsket fagene, hvordan jeg stadig fikk et bredere perspektiv på de litteraturen, og det gikk brått opp for meg at min stadige grubling og tenking over det jeg leste og erfarte, kunne utvikles ytterligere, ettersom jeg ble flinkere til å analysere. Jeg fikk bekreftet at noen av tankene jeg hadde om litteratur, ikke alltid bare var mine, men føyet seg inn i tradisjon. Når jeg ble tryggere på meningene mine, fikk jeg også mulighet til å diskutere med mennesker som forstod, fordi dette også var deres verden. Det utvidet ytterligere de perspektivene jeg stort sett hadde grublet over på egenhånd på min reise som leser, samtidig som jeg ble istand til å tilføre dem noe av mine refleksjoner.

Nå har jeg hatt noen dager veiledning, truffet noen av dem som jeg har studert sammen med, og ikke minst tusla rundt i Trondheim. Det som slår meg er hvor viktig Dragvoll er, betydningen av studier som våre. Jeg nærmer meg status som jobbsøkende, og det er naturligvis skremmende i et generelt trangt marked. Men det man lærer på Dragvoll, de menneskene man møter, den faglige tyngden er viktig. Jeg tror det er lett for oss å glemme vår egen verdi, når vi drukner om fokuset på de tekniske fagene, og deres overlegenhet. Men den er der, vår tyngde er også en av byggeklossene, og alle er like viktige.

Jeg står på reisefot for denne gang. Igjen strømmer denne følelsen over meg, at jeg alltid vil være velkommen, dette vil bestandig være et ekstra hjem, og jeg vet jeg vil komme tilbake. Jeg tar dermed ikke farvel, men sier på gjensyn, til Dragvoll, menneskene, og ikke minst denne byen som har krøpet dypt inn i meg.

Read Full Post »

Jeg befinner meg på ansiktsboka :

http://www.facebook.com/pages/Fivreldens-ordvev/161395990625783

Jeg oppdaterer stort sett om det som blir lagt ut her. Vær velkommen til å følge med om du skulle ønske det. Jeg er veldig glad for alle dere som finner veien til ordveven min.

Jeg har også juleryddet bort inaktive lenker og skal fortsette å legge til nye i løpet av kvelden. Om du skulle føle at jeg burde linke til deg er det bare å minne meg på det. Jeg kan være distre av og til.

Ønsker alle fortsatt godt vintersolverv. Det er herlig at vi går mot lysere tider nå.

Read Full Post »