Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Thou shall not pass!

sinnasvane1sinnasvane2

I dag da jeg gikk på jobben stod denne karen utenfor naustet. Han blåste fullstendig i at jeg skulle på arbeid. Faktisk  hadde han ikke veldig lyst til at jeg skulle bevege meg i det hele tatt. Vanligvis holder de seg i vannet. Jeg rygga varsomt og gikk opp huseiers trapper sånn at jeg kom meg til biblioteket. Igjen noe nytt å lære om livet ved havet og havets språk. Natur er jeg oppvokst i, kjenner og vant til, men dette er en annen natur og den må læres. Innlandshjertet fryder seg litt over dette og samtidig følte jeg stor æresfrykt og respekt for de voldsomme kreftene som bor i svanen.

 

Det er sikkert noen av dere som har påskeferie alt. Selv jobber jeg mandag og tirsdag og avspaserer halve onsdagen slik at jeg får ei langhelg i Telemark. Av og til kjenner jeg meg takknemlig over å glede meg til å gå på jobb. Å Arbeide ved folkebibliotek passer meg i grunnen ganske bra.

Da jeg våkna i dag hadde jeg lyst til å gå. Jeg har bestandig vært glad i turer og det å bevege seg har hatt en ladeeffekt på meg, tilsvarende den jeg kan få av å lese eller skrive. Dere vet når man er sliten og hele hodet er fullt av inntrykk og folk og ordene eller turen rett og slett fyller deg opp og rydder vekk tanker og gir ny energi. Jeg merker også at formen stadig øker og at jeg dermed kommer raskere opp enn jeg gjorde før, men det er litt andre stigninger her enn jeg er vant til.  En kollega kaller det vestlandsbratt, det er nok ganske dekkende. Jeg har ennå ikke testa de bratteste turen, det er også litt fordi jeg kjenner åsen bedre nå og ikke er tøff nok til å utforske brattere steder alene.

Sånn ser altså åsene ut:

 

lesebenk

 

På veien opp åsen er det en benk. Her hadde jeg ofte lese/skrivestunder i høst.

 

Det ble en liten pust på toppen før jeg bestemte meg for hvilken vei jeg skulle gå ned gjen. Jeg valgte å ikke gå samme vei som jeg kom, men en jeg kjente fra før av likevel.

Kaldestad.jpg

Veien ned gikk over stentrapper.

stentrapp.jpg

Og vakkert utsiktspunkt

utsikten

utsiktto.jpg

 

Da jeg kom ned igjen tror jeg at jeg gjerne kunne fortsatt turen. Jeg var inspirert og kreativ, men selvfølgelig nok å gjøre hjemme også. Skal jo avsted onsdagsmorgen. God påske alle følgere!

Jeg blir alltid overraska når folk synes snø i mars er rart. Måneden er oppkalt etter en krigsgud og skal være litt ustadig. Jeg tenkte å dele et lite bildedryss fra min mars med dere

I bakgården min bor to svaner

svanefamilie

uteblomster

min mor kom med blomster.

leseute.jpg

Jeg satt en stund en fin søndag på verandaen

blomstervindu.jpg

Før jeg flytta inn for å lese mer.

rødsky.jpg

Og jeg kikker ofte på solnedgangen. Ante ikke himmelen kunne ha så mange nyanser som her.

Jeg fikk et magisk kort. Det kan du lese om her

Vi dro på tur til Halnsøy kloster og mamma ble også glad i Halnsøy:

tur1

tur2

tur3

tur4

tur5

tur6.jpg

Vi feiret også kvinnedagen og hadde poesidag på jobb, men her har jeg ingen bilder og helt mot slutten av måneden var det flerspråkelig fortellerkurs i Bergen og jeg har leseknappen før første gang.Slik jeg går jeg inn i april som er min måned. Og mot påsken som jeg er svært glad i. I dag spiste jeg årets første iskrem, bare fordi sola varmet og jeg hadde lyst og det var riktig fint. Våren er veldig velkommen og en ustadig vår er også en vår!

Det drypper og regner. Da jeg flytta hit fikk jeg hodepine av bekken og regnet og våknet flere ganger om natta dersom det hølja for kraftig ned. Selv om jeg alltid har likt vær, og aldri har reagert nevneverdig på det tidligere. Nå trives jeg med det her på det vesle naustet mitt. Har blitt vant til at det er fuktigere og tror det var fuktighetsforskjellene jeg reagerte på.  Og det er uendelig vårvakkert her.  Slik var dagens rusletur:

kaldestad4

havetsspråk

Men det var selvfølgelig ikke bare kveldens tur vi skulle prate om. Som nevnt her er det jo den internasjonale barnebokdagen i dag. Og derfor tenkte jeg å dele litt smakebiter fra Hvem skal trøste knøttet av Tove Jansson. Maris regler er enkle: del utdrag, ikke fortell noe fra handlinga:

hveskaltrøste.jpg

hve

Og nå krabber jeg til sengs for jeg skal avholde min tredje runde av leseknappen i morgen. Ganske ofte føles det som jeg har verdens fineste jobb. Hurra for lesende tredjeklassinger som besøker oss og for å skape gode relasjoner til leseglede og eierskap til biblioteket.

I dag er det den internasjonale barnebokdagen og hva passer vel bedre enn å fordype seg i ei god barnebok? Feiringen er lagt til HC Andersens fødselsdag. Formålet med barnebokdagen er å inspirere oss til å lese og dra oppmerksomhet til god og viktig litteratur for barn. Barnebokdagen står også for litteratur på barnets premisser og at kvaliteten på barnas litteratur absolutt ikke er dårligere, bare i noen tilfeller stiller noen andre krav.

Hvordan kan vi bruke dagen best mulig? Gå på biblioteket og dersom biblioteket er stengt kan det jo være det finnes en meråpent- ordning.  Lese høyt sammen, lese aleine, lese fort eller sakte. Å nyte den barneboka du setter mest pris på, eller utforske en ny. Finne frem noe du kanskje ikke har lest siden du var barn og gjenoppdage. For barnebokdagen er også dagen for skatter, perler og tilbakeblikk.  Noe som minner oss på at vi alle har vært barn og hvor sunt det er for oss å få kontakt med barnet i oss igjen. Selvfølgelig også understreke verdien i allalderbøkene so m har ulike lag til ulike lesernivå.  Disse er absolutt verdifulle å gjenlese.

Dersom du skulle komme innom får du gjerne dele dersom du skal markere barnebokdagen i dag. Hadde du kanskje en favorittbok som barn? Har du det i dag?

Jeg skal drikke en god kopp assam- te og fordype meg i Hvem skal trøste Knøttet? Av Tove Jansson. Bare fordi den er vakker og en gammel favoritt. Dersom du skulle få lyst til å få med deg denne, men ikke har boka, kan du finne den som filmatisert versjon her.

knøttet

Ønsker alle en strålende barnebokdag. Hurra fordi det finnes en dag dedikert til denne viktige og fabelaktige litteraturen! Jeg er alltid stolt av jobben min, i dag ekstra stolt!

Tradisjonen tro skal selvfølgelig Ragnhild Jølsens fødselsdag markeres og jeg feirer med et lite tilbakekast fra forrige feiring. Minner på at du fortsatt kan finne hennes forfatterskap hos nasjonalbiblioteket som e-bøker. De finner du her.  Dersom du aldri har fordypa deg i forfatterskapet er det absolutt varmt å anbefale. Nei, hun er ikke lett å lese, men svært givende å fordype seg i. Jeg blir i alle fall aldri ferdig med hennes bøker.

jølsen

Bildet er lånt fra fra forlaget og jeg har ingen rettigheter til dette.

Og dømmekraften må vel være en smule lammet, hvis vi ikke kan si oss, at med disse våre gode herrer, kommer vi best utav det just som likestilte og fribårne mennesker, og den høster saktens større laurbærkrans, den som seirer over en fri, enn den som seirer over hundre treller.

Den som står stille, arbeider imot. Til kamp mot dødvekten i vår egen leir, mot dødvekten i sinnene. Gjennom kamp til seier. Den som vinner seg selv, vinner verden. Når vi kvinner vinner oss selv, vinner vi verden. Og husk: »Da først vil fredens hvite banner for evig vaie over landene.»

(Utdrag fra Dødvekten i leiren – Ragnhild Jølsen.)

Postmagi

Dere som har fulgt meg en stund vet at jeg har forsøkt å dokumentere ulike former for magi i verden. Du kan finne mine eksempel her:

Om lærdom i sprekker og sår

Det finnes fortsatt magi i verden

Steinringer i regnvær

I natt gikk jeg tilbake til steinringen

Min gjest hvilte vingene før den kunne fly avsted

Det skjer magiske ting i naustet ved havet

Vi må snakke om januarlyset

Det skjer magiske ting her på Husnes også. Jeg begynner å oppdage det gjennom magien jeg får lov til å vise andre. Gjennom den gode fortellingen, den rette boka eller tredjeklassingene som får sitt kanskje første besøk på biblioteket. At vi går sammen ned i magasinet og får kjenne litt på spenningen og undringen av å ikke nøyaktig vite hva eller hvor vi skal. Samtidig tryggheten i en gruppe og at de uttrykker at de er glad i bøker og hvor godt de synes bøker kan lukte. Spenningen av å flytte på hyller og det å få gå inn blant dem. Jo, det finnes absolutt magi på Husnes.

Selv får jeg oppleve det fra andre. Fra noen som inviterte seg selv på te og kommer med en båtmetafor som blir i tankene lenge etter at vedkommende forlater naustet. Fra den som tok seg tid til å rusle sammen med deg.  Rausheten når noen åpner opp og byr på seg seg selv. Humor og latter.  Når jeg oppdager at noen er staere enn jeg er (trodde ikke det var mulig) og utfordrer meg til å ta et steg utenfor komfortsonen. At det er lov å ramle og lov til å løfte hverandre. Og når andre gir av seg selv og kommer i møte.  Fellsskapet som viser folk fra andre sider enn bare jobben og min glede over dette. Alt  dette er magi. Ingenting er en selvfølge og derfor er jeg takknemlig hver gang.

I dag da jeg kom fra jobb erfarte jeg magien gjen. Denne lå i postkassa