Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Veien ut av Egypt

I dag har jeg kveldsvakt, og har ennå ikke smakt på den nye teen. Det er en melkeoolong. For meg minner det om da jeg og Sebastian var i London høsten jeg leverte masteren. Men den jeg smakte da var en taiwansk variant, og den var bare naturlig søt og kunne minne om melk, altså ikke tilsatt noen melkeprodukter. Navnet melkeoolong kommer av lukten som gir en kremet eller melkeaktig lukt. Ifølge teboka synes dagens te å være tilsatt melkearoma hvilket leder meg til å tro at det ikke blir det samme! Teen jeg smakte i London er ganske sjelden, så det er naturlig at det finnes lavere grader, og siden jeg er glad i oolong er det spennende hva jeg synes.

 

Opdatering: den var god med en kremet og karamellaktig smak.

melkeol.jpg

Jeg er inne i en Anne Grethe Preus- periode igjen. Det tar meg tilbake til tida på låven, vårdager med eksamenslesning og rusleturer til Dragvoll. En av mine store favoritter den gangen var: «Jeg er en by!», men da jeg hørte meg gjennom sanger i går så fant jeg denne. Det er ikke hennes låt, hun covrer den, men ettersom jeg ikke kjente originalen tok ordene plass i meg og stemmen hennes kler sangen og budskapet godt.

 

 

This is a house to which I will never return
These rooms witnessed great disasters
Quiet ones and loud ones too
This is a country to which I will never return
See, I’ve been a lonesome stranger
In these streets and in these labyrinths
In these ballrooms with the kings and queens
Was I brave to stay?

I morgen drar jeg til båten halv seks, så i kveld blir det pakkemodus. Jeg skriver likevel et innlegg ettersom det er tradisjon på denne bloggen å markere morgendagen. Men teen tar jeg nok med meg heim, tror jeg! Blir nok mindre skriving i jula, men har lyst til å skrive ferdig om lukene ettersom jeg åpner tekalenderen min!

Reklamer

Da jeg våknet i dag var jeg veldig klar over at det var min lesedag til bokgildet. Teen i dagens luke var en grønn rabarbra- te som virkelig smakte sommer. Rabarbra fungerer svært godt i te. Det er litt vemodig at tekalenderen går mot slutten. Jeg har virkelig hatt det moro med den, men jeg har godt med te igjen og jeg tror kanskje det kan bli kalender neste år også. Rause porsjoner i lukene gjør at dette er en virkelig delekalender!

rabarbra.jpg

Bøkene jeg skal snakke om på bokgildet vårt i januar er:

Ikke gråte av Lydie Salvayre

Hvem, sa hva? Kvinner, menn og språk av Helene Uri. Den har jeg skrevet om her.

Familiebånd av Clarice Lispector. Omtalt med smakebit her.

Hvor var dere i natt? Clarice Lispector.

Nå skal jeg lage middag og mer te før jeg skal lese en stund til. Håper alle har det fint.

lesesdafg.jpg

 

I dag har vi vært på bokbussen og det var spart kakao og julelunsj til oss da vi kom tilbake. Både sjåfør og jeg ble veldig glade. Vi var kalde og sultne etter bokbussturen, selv om det var en fin tur og vi fikk sett en fabelaktig soloppgang.  Kakao er veldig jul for meg, og mamma har varm sjokolade til julefrokosten hjemme. I morgen har jeg lesedag til årets voksenbokgilde. Det er noe fint med å kunne spise frokost i ro og mak før man fordyper seg i litteraturen man skal snakke om. At vi har en jobb som tilrettelegger for at alle får en lesedag synes jeg er et flott tiltak! Det er jo tross alt litteratur vi driver med, og selv om egenlesning er brann og interesse, tar det tid når man skal presentere bøker for andre!

soloppgangen.jpg

I dag var det assam i dagens luke. Jeg synes assam er knallgodt. Denne typen te har en maltaktig smak og funker bra både med og uten melk. Jeg drikker ofte teen bar og gjorde det også med denne. Det er fint at det er et variert utvalg. Selv om jeg ikke er glad i alt som den grønne ginsengen, setter jeg umåtelig pris på mye annet vi har smakt og noe kjenner jeg fra før. Det blir nok for eksempel keemun på nyåret!

ässam.jpg

 

Hundedagene

 

I dag var det White Persian bak luka. Dette er en mild og klassisk grønn/hvit te med aprikos/fersken. Likte den godt og den fungerte til jobbens julefrokost. Jeg delte med meg med en kollega ettersom det var to teposer denne gangen. Hun satte også pris på den.

hvitedrømmer.jpg

 

Jeg tenkte jeg skulle dele litt fra skisseblokka igjen. Første sommeren her var jeg på Husnes under hundedagene, og dersom jeg fortsatt bor her til sommeren blir det en en slik ferieavvikling i år også. Det gir selvfølgelig noen skrivemessige utslag:

 

Hele naustet fylles med lys og hav. Jeg åpner vinduer og dører for det er usedvanlig varmt.  Utenfor alt slår bølgene og gjennom dem lærer jeg meg havets språk.

Av og til går jeg ytterst på  bryggekanten. Jeg var en av dem som holdt meg i skyggen og har hatt null interesse for sol, men nå hører jeg en lattermild stemme i hodet og kjenner en hånd ruske i t-skjorta mi: «Du trenger d- vitamin. Av med de klærne og smør deg!» Selv om det var i en annen tid og verden, så adlyder jeg og setter meg alene i solen.

Jeg svømmer og dukker og svømmer. Sterk kropp og utholdende svømmer. Havet er salt som tårer er salte! En dag leser jeg en artikkel om at saltvann tørker ut hud og hår, men da jeg kjøper fuktighetskrem spør de om de får måle huden min, og finner ut at jeg har høy hudfuktighet. Når jeg sier at jeg aldri renser og bare bruker kremen vilkårlig, sier de jeg er heldig. Jeg smiler lett og virrer ut i dagen, og dukker enda dypere i havet.

Dette er den lette delen av sommeren. Jeg er glad jeg ikke skal være her under hundedagene. Da blir havet tyngre og luktene nærmest overveldende. Alt råtner, både hav og folk, og mat i skapet kan surne på en dag.

Og fluene stimler som om tyngden i deg åpner svetten fra alle porer. Du blir tung i kroppen, og du forstår at havets stemme også er konsekvenser og oppgjør. I det ligger båten som forliste og det trestykket folk fant i fjæra. Etter å ha bodd her forstår jeg hvorfor de gamle trodde at havet slapp likene sine i hundedagene. Sjøen er aldri så urolig som da.

 

Bare ei uke til jul

I dagens luke fikk vi grønn julete og den var veldig god. Helt på linje med den sorte og den hvite, men det som dro ned var at det ikke var de samme rause porsjonene som foregående luker. Veldig synd! Mandel kan være riktig godt i te, synes jeg.

grønnjul.jpg

Det er tredje søndag i advent og kun ei uke til jul. Jeg gjør små forberedelser til avreise, hører julemusikk, drikker te og gleder meg veldig til jeg kan krølle meg sammen med haugen julebøker i en sofa på Tufte. Slik så mitt barndomshjem ut for noen dager siden, det er fortsatt et vinterrike! Tenk at vi har et sted hvor jeg har mine kjæreste og hvor vi alle sammen alltid er velkomne. Og det er noe av det viktigste ved jula for meg: kjærligheten, tiden, menneskene og roen som hviler over disse dagene.

hjemme.jpg

Vindfulle dager

 

På en vindfull lørdag lå det en rooibos med vanilje bak luka. Den ble ingen umiddelbar favoritt hos meg, men denne typen te minner meg om Maria, og ettersom hun gjør meg glad blir jeg også det!

rooibos

Dagen har vært full av gode samtaler, stimulanse, latter, frokost, sushi, varm drikke, kortspill og gode folk fra morgen til kveld. Jeg er takknemlig for et slik løft, det er god oppladning til morgendagen som bringer med noen utfordringer med seg. Men det er interessante utfordringer som skal grubles gjennom og ettersom de er selvvalgte er jeg ved godt mot.

Ellers håper jeg lørdagen har vært god for alle som kommer innom. Vi skrives i morgen!

sus.jpg

It’s a Wonderful Life

 

Noen dager er tyngre enn andre og dette har vært en sånn fredag. Da er det godt at man kan fordype seg i jobb, og minne seg selv på at nå er det bare ei lita uke til jeg drar! Vel hjemme lagde jeg en god kopp te og plukket frem klementiner og troika. I dagens luke var det afternoon tea fra Perchs. Det er en sort yunnan, blandet med hvit te og den har hylleblomst, pære, granateplebiter, roseblader og kardemomme i seg. Blandingen er litt underlig, og det er en slik en jeg er usikker på hva jeg synes om. Men jeg er veldig glad i yunnan og denne har en god base, altså!

 

Jeg har en datamaskin med dvdspiller og dermed så jeg Its a wonderfull life. Denne amerikanske filmklassikeren ble innspilt i 1946. Handlingen dreier seg om at livet kan bli overveldende, og hvordan man med litt hjelp kan forstå hvordan det ville vært dersom man ikke var født. Absolutt severdig og den dukker ofte opp på fjernsyn i jula. Hva skal jeg se i morgen? Tante Pose?

is a wonderfull life.jpg

 

tired.jpg

 

gress.jpglibrary.jpgtouchstrange.jpg