Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘høstferie’

Vi har arbeidet i hagen i dag. Jeg har alltid likt rutinene ved å beskjære, rake og rydde. Denne rolige rytmen gjør oss klare for høsten og samtidig retter vi blikket frem mot vinteren.

Om veggene kunne snakke ville de kanskje sagt noe som: «En gang bodde en doktorfamilie her. Syke kom til oss for helbred. Et øyeblikk senere kom en familie flyttende inn som var fjernere slektninger og da kona ble aleine med barna leide de ut huset til alle slags folk. Så lekte hennes oldebarn på låven.» For dersom et hus kunne reflektere tror jeg ikke det ville måle i tid. Jeg tror det ville måle i sterke og svake minner og inntrykk som ville satt seg i veggene. Og avstanden mellom disse tror jeg ville flyte som en drømmetilstand og i blant blande fortid og nåtid.

Men vi er ikke hus, vi er mennesker og vi måler i tid. Vi mennesker er også stolte og ønsker å sette spor. Når vi hvert år steller i hagen gjør det meg oppmerksom på det omstendelige forvalteransvaret vi har. Vår oppgave er å sette spor som er så varsomme at avtrykkene vår glir inn i det som alt finnes. Som da noen av gipsblomstene i havestuen falt ned og min bestefar varsomt restaurerte dem. I dag er det umulig å se hvilke som originale og hvilke han laget. Eller at det kan være fristende å bytte ut et gammelt gulv eller vinduer, men dersom man snur perspektivet ser man at dette er endel av huset. Barneføtter som i 150 år har løpt over disse gulvene og vinduer som har opplevd hundre år med regn mot rutene. Alt dette er deler av historien og selv om huset er luftig, er det ikke noe problem å fyre. Man innretter seg etter huset og man gir varsomt de verdiene det representerer videre. Noen forandringer er nødvendige, men også disse gjøres med respekt for eiendommen og de glir så inn i historien.

Alle som overtar en gård må spørre seg hvilke spør de ønsker å sette og om det gagner huset og slekten. I hagen vokser i dag et lerketre som min oldemor dro til andre siden av vannet for å hente. Tuntreet ble plantet av min grandtante og delte seg fordi melkehesten forsynte seg av det da det var lite. Kastanjetreet er sporløst da ingen egentlig er sikker på hvor det kom fra eller hvem som plantet det. Jeg prøvde å sette spor ved å plante ei eik da jeg var 16. Gården, min dårlige evne til å plassere det, været eller en kombinasjon bestemte seg for at dette treet aldri skulle få vokse opp. Det viser endel av historien som ikke fikk bli til, Pappas spor i hagen er morellhagen og mamma har plantet mange av blomstene, andre stammer fra mormors tid.

Jeg er odelsjente. Om jeg overtar denne gården vet jeg ikke. Det ville være en ære å bo her, men mange ting kan skje og for alt jeg vet kan det være: dersom vi skulle følge opp tanken om husets evne til refleksjon: at det legger helt andre planer. Uansett har jeg som alle barn av dette stedet de verdiene en oppvekst her gir med meg og jeg er uendelig takknemlig for å ha et hjem jeg alltid kan vende tilbake til. Og det er en ære å gjøre hagen klar: så velkommen seinhøst og senere vinter. Vi er klare og godt forberedt i år også.

 tuftehimmel

Read Full Post »

Jeg sitter i sofaen og skriver. Ennå har jeg følelsen av ærefrykt etter månevadringen i natt. Det var fantastisk å se måneformørkelsen.  Andre som fikk den med seg? Det var en helt spesiell stemning  og jeg er overasket over at jeg ikke møtte andre på min vandring.

Snart kommer nevøen min, så jeg benytter anledningen før han er her til å skrive. Når han kommer tilsier all erfaring at vi heller vil bruke tida på å leke og det er helt i orden. Hver eneste dag tenker jeg på og savner den ungen og jeg kunne virkelig ønske jeg bodde enda nærmere ham.

Ordene kommer verken tungt eller lett, men de dukker frem og jeg vet at det er et ord nærmere førsteutkastet. Det er en regel på dette tidspunktet og det er at å skrive er lov, men ingen revidering eller tilbakelesning. Dersom jeg tillater meg det kommer analytikeren frem og skriveren i hodet blir strengere enn strengest. Har ingen planer om altfor lange økter fordi jeg anser tiden med familie og godvær altfor verdifull. Men disse stundene er likevel viktige for disiplin og for den hemmelige datoen jeg har sett i hodet mitt for første utkast.

Ønsker alle en strålende dag med eller uten høstferie.

Read Full Post »

Jeg fikk sove helt til ni og det kjentes som luksus. Etterpå ble det en av disse langsomme frokostene som ofte blir langvarige pga tedrikking. Vanligvis leser jeg til frokost, men i dag har jeg faktisk brukt tiden på skriving. Bobla mi er et godt sted å være, men jeg glemte ikke tid og sted i dag og derfor rakk heller aldri teen å bli helt kald. Etterpå har jeg tusla rundt og ryddet og pakket og kjent på hvor deilig det er å ikke måtte legge en stresskabal i dag. Bussturen hjem tar noen timer, men jeg må innom Håndverkeren først og plukke med meg mer Earl Grey, for nå er det tomt. Jeg er spent på om den de har er like god som den jeg drakk sist. Tar i alle fall med meg den fine Trondheimsboksen min hjem ettersom den har blitt fast til Earl Grey.

Ellers har jeg også fått meg fløtemugge og sukkerkopp til Mecca fra Figgjo . Jeg liker å  handle brukt og det er morsomt når det dukker opp flere  deler. Ofte  blander jeg ganske friskt det har jeg har, altså. Det må ikke være likt.

Takk for alle som har deltatt på leseinnlegget. Flere rapporter er velkommen og du finner det her

sukkerkopp

Read Full Post »

Da er det høstferie og det er en av fordelen ved å jobbe i skoleverket. Jeg skulle egentlig reise videre i dag, men da jeg så på busser, var sliten og egentlig trengte å kjøre oppvaskmaskinen var ikke valget om avreise i morgen særlig vanskelig. Jeg har ikke veldig mye i kjøleskapet ettersom jeg ikke liker å kaste mat så har jeg aktivt spist meg ned de siste dagene, men ved litt hjelp av fryseren ble jeg mett til middag og har til frokost.
I kveld har jeg begynt å se gjennom manuset mitt igjen. Ofte mens jeg har stått opp i mørket har jeg grublet over det og tenkt på veien videre. Fortsatt aner jeg ikke hvor vi havner, men jeg tenkte å bruke litt tid hver dag i ferien på å skrive. Skrivebordet min som dere har sett før står igjen på det grønne rommet og dette gamle bordet har fulgt meg gjennom både kreativ- og akademisk skriving. Det føles derfor veldig riktig å fortsette skrivingen ved det når jeg kan. En dag håper jeg å ha plass til bordet der jeg bor.

HPIM0023
Ellers er denne uka fin til å ta beslutninger. En av de mindre og trivielle skal jeg ta med det samme. Skal jeg drikke Earl Grey eller vintereplete med mandel? Kjenner jeg meg selv rett kommer det helt sikkert til å bli begge deler før jeg legger meg. Ferien er også fin til å pleie uglegenene mine og det er fint å ikke måtte stå opp klokken fem de neste dagene.

Ønsker alle en fin kveld og helg.

Read Full Post »