Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Jeg har lenge tenkt at jeg må skrive om ulvene. Men hver gang jeg har forsøkt har jeg fått en hard klump i magen og usaklige tanker som: «Noen i regjeringa må virkelig hate natur. Og er de redde for å ikke bli gjenvalgt og derfor må ødelegge alt de kan mens de kan?»  Selvfølgelig hjelper det ikke ulvesaken at jeg tenker i de banene, men ulvevedtaka er virkelig dårlig forvaltning av en art som både hører hjemme i vår fauna og ikke minst endelig har blitt en smule mer stabil.

I korte trekk er saken slik: fra 1 januar 2017 får man skyte ulv. Kvoten er på 47 ulver og det er altså 70 prosent av bestanden vår. Nei, de tar ikke alle, men de tar mange og dermed vil de også ødelegge den genetiske variasjonen og redusere livsgrunnlaget for ulv. For en truet art er dette svært alvorlig og det vil bety at vi i praksis legger til grunn for å utrydde ulven. Her tar de også genetiske viktige og stabile familier som aldri har tatt sau. Det foreslås å ta ut 13 ulver som er innenfor ulvesonen, 24 utenfor, samt å tillate lisens på ytterligere ti ulv.

Hva kan du gjøre? Dersom du ikke alt har gjort det kan du skrive under på oppropet for ulvevernet, som du finner her. Du kan også delta på demonstrasjon i Oslo 15. oktober kl. 14:00 på Eidsvolls plass foran Stortinget. Demonstrasjonen det kan du følge  og melde deg på her.

Ulven trenger oss fordi den ikke kan forsvare seg selv. Vi bevarer mindre og mindre villmark og når naturen ikke begrenser seg til de lovene vi lager ødelegger vi den. Vi så ulv før også og vi beundret dem. Forskjellen er at nå vi tar bilder og skriver statuser i sosiale medier om det og ulvene blir funnet og skutt. Kanskje vi rett og slett må slutte å snakke om de rovdyrene vi ser og isteden være takknemlig fordi naturen en kort stund kommer oss nærmere. Selv om det er glede, ydmykhet, beundring og menneskelighet i å dele, er det i våre tider åpenbart ikke lenger trygt.

ulv

Foto: Gary Kramer / U.S. Fish & Wildlife Service. Bildet er lånt fra norske Wikipedias artikkel om ulv og jeg har ingen rettigheter til bildet.

Det er aktivt å starte i ny jobb og samtidig ha studier som nærmer i innspurt og øker i omfang. Kanskje til og med en smule mye til å være videreutdanning. Barnebokinstituttet argumenterer i en av våre forelesninger at de ønsker å skjerpe det analytiske blikket. Dette er selvfølgelig viktig og litteraturvitenskap hadde også stort pensum. Men ettersom dette er videreutdanning er det kanskje også lurt å vurdere at litteraturfag også har en modningsside. Å dytte på med pensum kanskje bør være forbeholdt fagstudier som ikke alltid kombineres med full jobb. Altså ja og hurra for krevende studier, vekst og utfordringer, men studiepoengene bør tilsvares og det bør faktisk også tenkes at gjennomførbarheten ikke skal føles som man må løpe maraton. Frustrasjonen her ligger nok i min person også: jeg vil yte, jeg ønsker å fordype meg mer, men har ikke tid til å gå like dypt som jeg ønsker og etterstreber.

Nå skal det tilføyes at jeg er sjeleglad for plassen min og for at jeg får lov til å studere noe som er relevant for jobben min. Ikke minst at jeg har fått lov til å bli litt kjent med Mari  og det er jeg utrolig takknemlig for. Og selvfølgelig bringer det meg til hvorfor jeg skriver denne bloggposten: Mari er den som gir oss smakebitene på søndag.  En utfordring om å dele spoilerfrie utdrag fra bøker vi leser eller har liggende.

Det går mye i pensum om dagen når jobben er ferdig, men jeg leser selvfølgelig litt på andre ting også. De som kjenner meg vet at jeg elsker Astrid Lindgren og veldig lenge har jeg villet lese Krigsdagbøkene hennes. En dag på jobb lånte jeg derfor med meg. Dagbøkene går fra 1939 – 1945 og vi skal lese sammen fra 2 mai på side 38:

lindgren.jpg

Det er noe eiendommelig med våren i år, Det er umulig å ikke glede seg over den, men samtidig føles det enda mer uutholdelig å tenke på at mennesker dreper hverandre mens sola skinner og blomstene spirer.

Hun ville være med inn:

 

Noen dager

 

 

Noen dager er bare vemodige dager hvor man kommer sliten hjem fra seinvakt og bare lengter hjem og savner venner og familie. På slike dager er det fint å ha en Ellinor som deler ting som dette og gir deg det du behøver før du vet det selv. Ikke minst er hun varm og snakker om vår musikk og det bringer selvfølgelig frem et smil. Jeg har verdens fineste venner og familie, virkelig.

Bamsebibliotekar?

solnedgang13-jpg2

Etter en dag på jobb ble det  dukkert i fjorden, så Earl Grey og lesestund mens solen gikk ned. Denne uka er vi mellom moduler på videreutdanning, så timene etter jobb kan brukes til å fordøye.

 

Har blant annet vært på tur med bokbussen, hatt lesestund med verdens skjønneste unger, hatt vakter og vært med på holde sommerlesfest. Livet som barne- og ungdomsbibliotekar er veldig fint til nå. Selv om jeg ikke ofte deler bilder av meg selv, skal dere få se meg i aksjon som bamsebibliotekar også.

bamsebiblio.jpg

 

I dag er det oppholdsvær, men jeg må bruke dagen godt ettersom jeg har jobboppstart denne uka og leverer eksamen fredag.  De norske eplene har kommet i butikken og ettersom jeg elsker epler er det frådefest. Det burde heller ikke overraske noen at jeg knasker epler fra Telemark dersom jeg kan. Sortene jeg har nå er Julyred og Discovery.

studier

Noe av det vanskelige da jeg skulle flytte var at jeg hadde begrenset mulighet til å ta med meg ting over fjellet. Dermed ble en del av bøkene mine igjen hjemme fordi jeg bare hadde plass til en kasse. Det er litt tomt, men jeg fikk et godt råd av Ellinor: ta med bøker som gjør at du trives, så kan du fylle på siden. Riktignok måtte jeg velge fagbøker til videreutdanninga, men det betyr også at de andre bøkene enten er bøker jeg hadde på vent, eller er veldig glad i. På salg fant jeg denne boka, så jeg fortsetter å bygge ut samlingen også:

harryhalvpris

Det inspirerte meg. Dersom du måtte velge bare fem bøker å ta med deg på flyttelasset. Hvilke skulle det være? De andre stod selvfølgelig helt trygt i bokhyller andre steder. Du hadde bare ikke plass.

 

 

For oss med uglegener

Natten

Natten er til
ikke bare for glemselens ro.
Den er til
for din tro
og din tankes flakkende ild –

Natten her
er ikke bare stjernevær.
Den er summen av livet og alt som er!

Ikke sov!
Natten er til for den som
våker og ser.
Det er om natten at livet skaper
og allting skjer,
men søvnen er dødens
efteraper.

Morgenens luft er som bølgeskum.
Dagen har varme å gledes ved.
Kvelden har fred.
Men bare natten har verdensrom!

André Bjerke

utsikt04