Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Snart det sommerferie og jeg gleder meg kanskje særlig til lange dager i hagen eller på verandaen med ei god bok. Mine foreldre har bygget opp verandaen som raste ned engang mellom 1900 og 1918. (Huset er fra 1860.) og det blir rart å skulle sitte på denne for første gang. Tenk, at mine besteforeldre aldri har opplevd det. Men siden jeg skal være en måned i Telemark trenger jeg altså forslag til gode bøker. For jeg vet jo at ferien for meg blir leseferie.

Så hva skal du lese denne sommeren og anbefal meg gjerne bøker. Og hva leser du nå? Jeg er snart ferdig med Døren av Magda Szab. Deretter står Du er så lys  av Tore Renberg og Charlotte av David Foenkino for tur.

Alle innspill er velkomne og selv om det er et stykke frem til sommeren vil jeg gjerne som nevnt vite hva du leser nå og skal lese da.

Det kan hende du som meg skal på lesepiknikk i sommer? Hva vil du ha med deg av litteratur?

Det kan hende du som meg skal på lesepiknik i sommer? Hva vil du ha med deg av litteratur?

Når du bor langt unna familie og venner kan helgene av og til være ganske tøffe.  Det er jo bestandig bare meg og selv om jeg er ganske glad i eget selskap, så kjenner jeg også på behovet for folk. For meg er forskjellen stor på ensomhet og det å velge å være aleine i blant. Noe jeg trenger og har behov for. Å bo her er i blant ensomt, men jeg hadde bestemt meg for å flytte der jobben var og det ble her. Det er en ny erfaring å ikke utelukkende glede seg til helgene.  Naturligvis løses det med å dra på turer og jeg har fått til både Trondheimstur og hyttetur med vennene mine de siste to månedene. Begge deler var gull verdt for jeg har virkelig verdens fineste folk i livet mitt.

Dersom været tillater det prøver jeg  å flytte litt på meg for å ikke alltid sitte på naustet, så i dag tok jeg med boka mi til sentrum og vannet for å lese. Bare avløst av å spise middag og obligatorisk ispause, ble det ganske mange lesetimer hvor jeg etter hvert flytta meg inn i skyggen. Jeg har aldri vært typen til å sole meg.  Etterpå da jeg gikk opp bakkene hjem var det varmt. Dermed ble det årets første dukkert. Planen var slettes ikke å bade ennå og det var altfor kaldt, men jeg svømte litt i havet. Nå er det tetid og scones med marmelade og brie. Etterpå sovetid for jeg er trett. Dersom været er like bra i morgen kan det godt hende jeg sitter ved vannet igjen.

Håper alle har hatt en flott lørdag.

skyggeenskyggeto.jpgskygge4.jpgskygge3.jpg

skygge6.jpg

Sus i myrull

Livet er ikke alltid
et heseblesende kappløp med døden.

Livet er ikke bare
titusen strevsomme steg
mot små mål.

Nei, livet er rikt nok til
å være bare sus i myrull – –

Livet er rikt nok til
å glemme timene og brødet
og døden.

Men alle disse flittige –
med lønningsposer og armbåndsur
og spisestue i lys bjørk … ?
De er så gjerrige på minuttene.

Ropet fra hjertene drukner
i larmen av stempler og stål.

Men myrull suser i sønnavind
den enkle sangen
som hjertene minnes i maskinhallene.

Og ensomme fugler
seiler i sol,
seiler i sol og skriker —

Hans Børli

 

susull2

Manchester

Jeg var på bokbussen i dag. Sist jeg var på bussen var det barn som skulle på konsert med Ariana Grande i Oslo. Og barn som ikke skulle, men som gledet seg over hva vennene skulle oppleve. I dag var tankene mine i England og rettet mot det forferdelige angrepet. Det kunne vært våre unger og det kunne vært oss. Det som ble angrepet var det mest uskyldige som finnes og det som skulle vært fineste opplevelsen i verden: å oppleve et idol på en scene. Sånn ble det ikke. For noen gjorde det feigeste og frarøvet det som aldri kan tas tilbake. Vi må ta vare på tilliten til at det fortsatt er mulig å være rause, tilstedeværende og åpne. Det er ikke lett, men dersom vi lærer barna at farer finnes, men likevel nekter å bygge murer og viser at vi ikke lar oss skremme kan slike feige handlinger aldri vinne helt.

Jeg leker med tekst om dagen og det blir stort sett halvsvake tekster som dette. Alt jeg har lært o m skriving og lesing teoretisk, så tar det evigheter før jeg kan skrive noe godt og nyttig. I blant får jeg det til naturligvis, men det er langt mellom de få gode linjene og de dårlige dominerer. Heldigvis er at av mottoene mine at den som jobber grundig med de små tingene får til en vakker dag.  Skriving klarer jeg uansett ikke å slutte med. Og fordi bloggen og jeg er prosess deler jeg tekst i prosess i to versjoner.

Førsteutkast;

Jeg har hørt om folk som danser med hele seg, men ikke opplevd det før jeg traff henne. En rytme gjennomsyret av livet hun har opparbeidet seg. Selve hemmeligheten ligger her og jeg drikker i åpne kontorlandskap og trangere ganger. Av og til står hun stødig og rak foran meg og jeg ser at i det dypt grønngrå hviler februardager og vinterverdener, minner om vårer på vei. Og hvordan jeg kjenner kroppen tett inntil min egen, vi puster synkront og jeg synker mot de nederste lagene og dukker opp igjen åpen og uforferdet. Spenningen ligger mellom lette berøringer og utfordringene ligger i latteren.

Etter omskrivninger:

Jeg drikker i
åpne kontorlandskaper,
og trangere ganger.

I ditt dype grågrønne
hviler februardager og vinterverdener
bare i gammaglimt anes løfter om vårer på vei

Synkron pust
går ned i de dypeste lagene
dukker opp
åpen og uforferdet
spenningen mellom lette berøringer
utfordringen i latteren.

Du får gjerne plukke fra hverandre. Teksten fortjener det og jeg trenger det. Ellers skal jeg reise til skogs i morgen og gleder meg til det. Håper å få litt lese- og skrivetid mellom familietid.

Thou shall not pass!

sinnasvane1sinnasvane2

I dag da jeg gikk på jobben stod denne karen utenfor naustet. Han blåste fullstendig i at jeg skulle på arbeid. Faktisk  hadde han ikke veldig lyst til at jeg skulle bevege meg i det hele tatt. Vanligvis holder de seg i vannet. Jeg rygga varsomt og gikk opp huseiers trapper sånn at jeg kom meg til biblioteket. Igjen noe nytt å lære om livet ved havet og havets språk. Natur er jeg oppvokst i, kjenner og vant til, men dette er en annen natur og den må læres. Innlandshjertet fryder seg litt over dette og samtidig følte jeg stor æresfrykt og respekt for de voldsomme kreftene som bor i svanen.

 

Det er sikkert noen av dere som har påskeferie alt. Selv jobber jeg mandag og tirsdag og avspaserer halve onsdagen slik at jeg får ei langhelg i Telemark. Av og til kjenner jeg meg takknemlig over å glede meg til å gå på jobb. Å Arbeide ved folkebibliotek passer meg i grunnen ganske bra.

Da jeg våkna i dag hadde jeg lyst til å gå. Jeg har bestandig vært glad i turer og det å bevege seg har hatt en ladeeffekt på meg, tilsvarende den jeg kan få av å lese eller skrive. Dere vet når man er sliten og hele hodet er fullt av inntrykk og folk og ordene eller turen rett og slett fyller deg opp og rydder vekk tanker og gir ny energi. Jeg merker også at formen stadig øker og at jeg dermed kommer raskere opp enn jeg gjorde før, men det er litt andre stigninger her enn jeg er vant til.  En kollega kaller det vestlandsbratt, det er nok ganske dekkende. Jeg har ennå ikke testa de bratteste turen, det er også litt fordi jeg kjenner åsen bedre nå og ikke er tøff nok til å utforske brattere steder alene.

Sånn ser altså åsene ut:

 

lesebenk

 

På veien opp åsen er det en benk. Her hadde jeg ofte lese/skrivestunder i høst.

 

Det ble en liten pust på toppen før jeg bestemte meg for hvilken vei jeg skulle gå ned gjen. Jeg valgte å ikke gå samme vei som jeg kom, men en jeg kjente fra før av likevel.

Kaldestad.jpg

Veien ned gikk over stentrapper.

stentrapp.jpg

Og vakkert utsiktspunkt

utsikten

utsiktto.jpg

 

Da jeg kom ned igjen tror jeg at jeg gjerne kunne fortsatt turen. Jeg var inspirert og kreativ, men selvfølgelig nok å gjøre hjemme også. Skal jo avsted onsdagsmorgen. God påske alle følgere!