Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Jeg befinner meg på Nordisk barnebokkonferanse i Stavanger og jeg reiste med båt og buss for å komme frem. Har hilst både på forfattere, forlagsfolk, formidlere og biblioteksfolk i dag. Det er ganske fint her og jeg har nå trukket meg tilbake til hotellet. To tette dager i vente med faglig påfyll og lærdom jeg håper å bruke videre i jobben. Nå leser jeg Merkelig vær i Tokyo av Hiromi Kawaka og drikker te. Det er en av de bøkene jeg har hatt på venteliste lenge og likevel aldri begynt på.

Og selv om jeg har mer enn nok te ble jeg fristet til å ta med denne hjem. Altfor lenge siden jeg har drukket lapsang souchong.

lapsang.jpg

Ellers fant jeg vakre svaner her i Stavanger.

 

Ønsker alle en flott begynnelse på uka. Det er februar og lyset føles som det strekker seg lengre hver dag.

 

I’m drawn to that sorta library magic
Whisperin’ through the dusty aisles
Watchin’ all the thinkers read
Tryin’ to keep a grown mans quiet’s like
Pulling teeth on a winter’s eve
Cracks and pulls and unfamiliar roads
I’m on this one to find out
Veggie gas and brothers harass
Can’t stay healthy in a cloud of eyes
Listenin’ to my every move
Just tryin’ to survive
This self-imposed adventure
That selfishness drives
I can barely keep my head above the blue
Tryin’ to keep it off me and you

Fredagskveld og jeg tenner lysene i vinduene mot havet og verandaen. Har brått en del å tenke på og andre valg enn jeg trodde i begynnelsen av uka. Omskiftelige liv med dine kronglete stier.

Derfor gjør jeg det som virker fornuftig, altså drikker te og tenker og skriver litt spontanskrift. Jeg har store mengder te nå, selv til å være meg, faktisk. Har kjøpt en del både i London og fra Perchs og jeg fikk også en del til jul.

I dag drikker jeg grønn te med fersken. Denne fikk jeg i gave fra lillesøsteren min. I Sverige er de veldig flinke til å gi teene fine og interessante navn.

humle.jpg

Denne heter Humlegården og det er en spøk i familien min å kalle Tufte for Humlegården. Både ettersom det er en summevennlig have for alle støvbærerne våre, men også etter Björn Ragnar Borgedahls fantastiske sang Hum, hum från Humlegården fra 1974. Lars Winnerbäck har også gjort en strålende tolkning av denne og denne deler jeg med dere. Teen er absolutt god og den passer til minnene om sommer og hagen hjemme.

Tidligere har jeg kartlagt ting «man kan finne i bøkene» og delt det her. Nå har det ikke vært flust med slike funn, så det er en stund siden sist. Når man har vakt og tar i mot bøker som har vært ute på fjernlån kan det av og til lønne seg å være litt nysgjerrig. Jeg bladde litt i en av bøkene våre og da fant jeg disse fine retningslinjene for hvordan behandle bøker. Bibliotek er alvorlige greier, altså.

Hang også en kopi av denne på kjøkkenet vårt sånn at kollegaene mine kan ha glede av rådene. Liker spesielt godt: skadebot etter eige skyn. Ah, dette var gøy og veldig fint.

regler

Tidligere innlegg om ting jeg har funnet i bøkene:

https://fivrelden.wordpress.com/2015/05/18/noen-har-laget-kunst-i-en-av-bokene/

https://fivrelden.wordpress.com/2015/06/27/flere-funn-jeg-har-gjort-i-bokene/

https://fivrelden.wordpress.com/2015/05/28/2861//

https://fivrelden.wordpress.com/2015/07/01/forste-dag-i-sommerferien-betyr-forste-dukkerten-i-sommer/

https://fivrelden.wordpress.com/2015/11/06/et-funn-i-en-av-bokene-pa-biblioteket-mitt/

Vårt kollektive ansvar

Bloggen har ligget brakk en stund. Jeg merket at jeg ble mer sliten av et intenst høstsemester enn jeg trodde. Men nå er jeg klar og tilbake og kommer til å skrive mer om litteratur, skriving og naustliv fremover. Ønsker alle dersom noen følger bloggen fortsatt: godt nytt år. Verden har blitt enda mer usikker og jeg følger USA med uro, sorg og sinne. Hele verden er vårt ansvar og det som påvirker en berører alle. Jeg fant en video om Holocaust Memorial Day på facebook og har lyst til å dele denne også her. Datoen var 27 januar.

Hvorfor vi aldri får lov til å glemme, men samtidig har det kollektive ansvaret for å bekjempe? Jeg var bare atten da jeg besøkte leirene og jeg glemmer aldri det jeg opplevde da jeg gikk nær på historien. Vi fikk snakke med et tidsvitne som ble tvunget til å være med på å bygge propagandasvømmebassenget i Auschwitz.

Jeg husker dessverre ikke navnet hans, men den gamle mannen fortalte at det skulle bygges for å vise for ettertiden at jødene ikke hadde hatt det ille i leirene. Selvfølgelig ble det aldri brukt. På meg som alltid hadde vært interessert i det jødiske folkets kultur og historie gjorde denne reisen uslitelig inntrykk. Kanskje viktigere var det min første oppvåkning til å skjønne omrisset av propagandaens og manipulasjonens mekanismer. Og selvfølgelig det generelle menneskeverdet og ytterste konsekvens dersom dette trues.

Det spiller ingen rolle hvem som opplever urett eller hvilken kultur, religion, legning eller kjønn de har/ er. Alle er oss og vi er alle og vi deler den samme verdenen. Det er ingenting som heter de andre. Det kunne vært deg og uansett skjer det med noen du deler verden med. Da angår det deg. Da er det din plikt å stå sammen med den svake part. Alle er likeverdige og enten det skjedde under andre verdenskrig eller er i ferd med å skje i andre deler av verden i dag, er vårt kollektive ansvar å bekjempe urett, hat og propaganda. Det verste vi kan gjøre er å late som ingenting og det verste vi kan gjøre er å holde munn.

Vi må konfrontere løgnene, stå sammen med dem som kjemper og snakke når vi bes om å holde munn. Det er det eneste som nytter og selvfølgelig som Holocaust Memorial Day minner oss om: lære av fortida sånn at vi kan forme en likeverdig, respektfull fremtid med lik fordeling og lik verdi for alle nøyaktig sånn vi er.

Ursuppe

En av disse nettene
der hegrene skriker
og havet slår og slår og slår
sovner jeg på sofaen

lenket fast i egne tanker
forstår jeg at dette er stillestans
at fyrtårnet jeg engang trodde på
er like steil som luftspeilingen
ørkenvandreren ser rett før
hun dør

ørkenen blir skog som blir vann
og jeg tenker at helger er oppskrytt
og at alt bare er ei ursuppe

men dersom jeg kaster meg utpå
vil jeg ikke kunne flyte eller svømme
for jeg er bare hudløs og synkende
og blir altfor fort kald

da vet jeg det er sant
at lyset i januar
strekker seg lengre for de
som har hverandre

Vintersolverv, igjen

I dag er det vintersolverv og det kan du lese om her i min bloggpost fra 2014. Takk til alle som har skrevet til meg. Har vært travelt med avsluttende studier, jobb og reiser, men lover å svare dere. Jeg er glad for alle som legger igjen livstegn.

blåtimen.jpg