Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Min første tekalender

Har alltid tenkt at tekalender er unødvendig ettersom jeg har mye te generelt.  Samtidig som en tekalender selvfølgelig koster litt. Jeg vet også hva slags te jeg liker, men så slo det meg at om jeg skulle teste kunne det være fra et sted med god te. Denne skal ha mye te i lukene, men ettersom vi er tedrikkere på jobb får jeg sikkert hjelp. Te er en solidarisk deledrikk!

Jeg har ennå ikke lest i boka så aner ikke hva som befinner seg bak lukene, men det blir en ny og interessant erfaring at andre skal bestemme drikkemønsteret mitt i desember. Noe av teen til Perchs synes jeg alt er knallgod, men så er det også svært mye derfra jeg ikke har smakt ennå.

Er det interessant at jeg blogger om hva jeg får i desember? Har du som titter innom kalender?

Reklamer

Vi har fugler i taket

fugler

 

Dette må være kollegaene mine med lengst ansiennitet. 30 år i bransjen kan ikke alle skryte av. De har i alle fall hengt ca den tiden på biblioteket vårt, har jeg blitt fortalt. Synes de er veldig trivelige. Er de bokfinker? I alle fall verdig selskap for den som har vakt, og i morgen er det jeg som skal være der på kveldstid.

Ønsker alle som måtte titte innom bloggen en strålende kveld.

Knirket

Det begynner i de forlatte hvite bygningene. Det ligger i heisen som ble stoppet midlertidig tiende februar 1990. I de små avlukkene oppe under taket. Våre kropper skaper bevegelse i kåpene som ikke har vært fjernet siden de hadde eiere. Bærerne er nå stoppet i tiden, men noe av dem er igjen her. Et fargerikt skjerf, store smykker, eller rett og slett mørke sko på en av hyllene.

Jeg kneler og ser noe mørkt og inntørket på bakken. – Flaggermus, sier du. – Det er ikke ofte vi ser slike her. Jeg smiler til deg og husker kornåkere og flagrende skapninger mellom trærne, men det er et annet sted og i en annen tid, og jeg er her med deg i din verden nå!

Stille går vi over gulvet og kjenner det gi etter under oss. Men det er ikke som drømmene der jeg ramler gjennom og havner i verdener på undersiden. Det er ikke som husene som bygger på seg selv, eller kjente bygninger som brått får nye etasjer. Selvfølgelig er det nye etasjer her også, men det er fordi jeg går her for første gang. Likevel er det fint å gjøre det sammen med deg. Du viser meg beltesenga, dytter meg ned og spenner meg fast. Blikket ditt er fast og hånden din hviler over armen min. – Overfladisk pust betyr bare du er redd, sier du trygt. – Dypt nå! Og i dypet husker jeg noe jeg har glemt og helst vil glemme, men likevel åpnes alle sansene og innerst inne vet jeg at det som skiller meg og dem er at du vil slippe meg løs!

På slike forsommerkvelder drar båter forbi, og jeg skriver i siste rest av kveldslys.

 

På tur i oktoberskogen

Av og til kan ordene: «Vil du slå følge?» være de fineste i verden. Vi dro ut i skogen etter jobb for å plukke sopp.

 

sopper.jpg

sopper2.jpg

 

Vi fant piggsopp og traktkantareller.

 

Og vi rusla til solnedgang

kveldenvalen

 

Det lukta skog, sopp og solnedgangen var gyllen, samtalene gode og jeg var glad!

 

 

 

rensesopp

 

Vi rensa sopp og etterpå fikk den tørke på badet slik at den kan bli god soppsuppe.

scrabble.jpg

 

Mens soppen begynte tørkedagene spilte vi scrabble og drakk te. Og jeg kjente på hvor fint livet kan være midt i oktober når du slår følge med bra folk!

sønnrn.jpg

I dag snur vi primstaven. Fra gammelt av var 14 oktober vinterdag. Primmerket for dagen var en vott, men noen mente det kunne være en pavehanske ettersom vinterdagen i kirkekalenderen er viet minnet om pave Calixtus. Man trodde at været vinternatta la grunnlag for hvordan været ville være resten av vinteren. Hestene skulle frå nå av ha dombjelle på, og tjenerfolkene flyttet ofte fra landet denne dagen.

Jeg spiser scones med plommemarmelade og drikker assam fra Perchs. Jeg er veldig glad i gode og smakfulle svarte teer. Mine hovedleverandører er te- og kaffehuset i Trondheim og Perchs. Mye fordi det er svært begrensa muligheter her til å finne god te og samtidig er det fint at jeg kan støtte det som var tebutikken min da jeg bodde i Trondheim.

Det er søndag og det betyr smakebit igjen. Denne gangen er det Mari som er vertskap og dermed er det hos henne du kan finne linkene til alle som er med denne gangen. Det er noe fint ved at vi deler utdrag fra det vi leser, slik at alle kan få ta del i, og kanskje finne noe nytt man vil kaste seg over? Eller så kan vi dele perspektivene på hvorfor boka ikke fungerer for oss. Tekst er også drøfting og motstand! Det er noe av det som gjør denne reisen interessant og givende og skaper tenkende mennesker gjennom det vi leser!

Smakebiten denne gangen kommer fra Sveas sønn av Lena Andersson. Romanen skildrer det svenske folkhemmets vekst og fall gjennom tre generasjoner. Og ettersom vi ikke skal gi for mye vekk i smakebitene så leser vi sammen fra side 31:

Ragnars tungsinn var formet av vissheten om verdens urokkelighet. Ingenting danset lett i hans sjel, dens farge var mørk, dens farge var moll.

Ettersom jeg har innkjøpsansvar for barne- og ungdomslitteraturen på jobb følger jeg både forlag, salgssider og naturligvis bibliotekssentralen tett. Av faglig- og egeninteresse holder jeg også øye med voksenbøkene, mens i jobbsammenheng er det viktig å finne god og fengende litteratur for alle ferdighetsnivå, samtidig som jeg ivaretar klassikerne og det smale nye som kommer.

Barn og unge har rett på god litteratur og alle som besøker vårt bibliotek skal møte noe som passer for dem. Det er ikke bestandig vi finner boka med det samme, men det gjør ingenting, for da leter vi bare mer. Det er aldri leseren det er noe i veien med, vi har bare ikke funnet den rette boka ennå, og hvert avslag bringer oss nærmere den. Formidlingens utfordring er følgende: barna på bokbussen eller biblioteket vet ikke bestandig hva de ønsker å lese, de trenger å møte noen som går i dialog og stiller de rette spørsmålene. Dermed er alltid en veiledning en samtale som  kan lede frem til et utlån, kanskje uventet for meg eller låneren, mens det andre ganger er slik at låneren selv vet hva hen ønsker seg. Og jeg sier heller sjeldent nei, for et nei er bremsende og kan styrke en allerede underliggende motvilje dersom den skulle være der. Man kan heller sende med en ekstra bok, eller si at låneren gjerne får bytte bok dersom hen skulle føle for det.  God litteraturformidling åpner dører til tusen verdener, styrker empati og innlevelse, og kan skape varig glede og utforskertrang.

Siden vi nærmer oss seinhøst har jeg naturligvis handlet ganske mye for dette året allerede. En av de interessante tingene jeg kom over i min evige søken er Fierce fairytales: poems and stories to stir your soul av Nikita Gill. Gills prosjekt er å nyskrive en rekke dikt og eventyr inn i en feministisk kontekst. Hun snur på stereotyper og introduserer modige kvinner og prinsesser som kan redde seg selv, viser hvordan både helter og fiender er sammensatte karakterer med brister, og gir oss dermed noen nye perspektiver.

Selv har jeg ikke fått lest boka ennå, bare tatt noen overblikk da jeg katalogiserte den, men synes det er utrolig viktig at vi også har smalere bøker. Noen som kjenner den? Hva synes du? Har du lest noen smalere barne- eller ungdomsbøker jeg bør kjenne til? Her er alle innspill velkomne.

 

 

En venn delte et utdrag av denne for en stund siden, og jeg har hørt på den i blant når jeg har behøvd det. Synes poengene hennes er viktige.