Da jeg studerte i Trondheim oppdaget jeg raskt te- og kaffehuset og gjennom hele studietida ble det min primære kilde til te. Når jeg sier hovedkilde er det fordi det selvfølgelig gikk i ulike poser på Dragvoll. Jeg er svært glad i mange ulike typer te. Drikker den gjerne bar, eller med melk og/eller honning.
Nå er ikke te- og kaffehuset min eneste kilde, men jeg har fortsatt å handle hos dem de gangene jeg er «hjemme» i Trondheim, eller har hatt lyst på noe fra det gode utvalget i nettbutikken deres.
Sånn så tesamlinga ut engang i studietida og her fantes det mange forskjellige typer te:
Jeg har veldig få faste tradisjoner for når jeg drikker ulike typer te, selv om jeg i flere år jeg for eksempel har kjøpt påsketeen til Black Cat til påske. Jeg drikker som grunnregel det jeg vil når jeg føler for det.En slik drikk skal være lystbetont. En annen te som jeg har drukket gjennom flere år er den gode adventsteen fra Trondheimstida. Teen er en veldig god blanding av sort te, eple, kanel, mandel og vanilje. Både i lukt og smak bringer den meg tilbake til en tid der vi levde i ei litteraturboble, eksamenslesing, tebesøk og rolige stunder alene. Eller mamma som ofte hadde Earl Grey fra Twinings (en te jeg gjerne selv drakk på lesesalen senere.) på den hvite kanna med fruktmotiv. Eller den hvite teen med granateple som jeg drakk mye i feriene da jeg jobbet som omviser.
Men studietida varte ikke evig. (tror jeg. Jeg holder jo litt på ennå og man skal aldri være bastant.) og det gjør dessverre heller ikke alltid teblandinger. I år kom den triste beskjeden om at produsenten ikke lenger skal lage denne gode adventsteen. Derfor sitter jeg her litt vemodig og nyter min siste bestilling av denne blandingen.
Uansett har heldigvis ikke Black Cat noen planer om å erstatte påsketeen sin som jeg vet om. Og jeg har heller ikke problem med å finne gode teer, men te som trigger minner er det alltid trist at forsvinner.
I dag har tesamlingen tilhold i ei korg og er stablet hulter til bulter
Det er altid sorgfuldt, når noget man holder af, forsvinder.
Mad og drikke er så knyttet til vores følelser. Fra før vi fik et sprog at fortælle det med.
Du lever i en spændende tid nu, på vej fra studieliv til arbejdstid. Selvom du kan studere hele livet, vil der komme broer at gå over. Ting at nå over på den anden side. Folde dem ud, udvikle dem og lade dem flyve som vilde fugle over skoven.
Jeg tror på dig.
Ps: Også at du finder nye særlige theer.
Bedste kram fra Laila.
Takk, Laila for dine fine refleksjoner. Det er sant at det er tett knyttet til det vi føler og noe vi tar med oss inn i språket fordi vi får nye ord til det førspråklige.
Jeg tar veldig til meg de gode ordene dine og hvordan du stadig setter ord på hvor jeg er i prosessen. At du tror på meg varmer også.
At du skrev dette:
Ting at nå over på den anden side. Folde dem ud, udvikle dem og lade dem flyve som vilde fugle over skoven.
Var rett inn i situasjonen. Takk.
Alt det beste til deg og din helse.
Med beste hilsen Susanne.
Fantastisk tesamling du både har og hadde! Jeg har dessverre aldri vært noe te-menneske, og selv om jeg drikker kaffe hver dag er jeg ikke så veldig kravstor når det gjelder smak og variasjon der heller. Men å nyte noe ekstra godt en gang i blant kan jeg like, også om det nå skulle være te i koppen 🙂 Uansett, det er flott når sansene kan stimuleres til å huske tidligere tider og stemninger. Smak, lukt og musikk, de rommer alle verdifulle og individuelle minner, ganske fantastisk å tenke på! God helg!
Hei og tusen takk. Jeg er nok en tenerd og det merkes. Liker god te både for egen del, men også det solidariske deleprinsippet av å kunne by på te. Te kan være utrolig sammensatt og det oppøver evne og smak, den utviklingen man kan gjøre som tedrikker har i alle fall vært en reise for meg.
Sjøl er jeg ingen kaffedrikker, men har faktisk kaffe i huset i tilfelle noen ikke skulle like teen min. Noe som selvfølgelig er fullstendig lov.
Enig i at hvordan mat og drikke og smaker og lukter kan stimulere minner er fabelaktig å tenke på.
Ha en finfin søndag.